Denne uka har jeg hatt gjensyn med noen av mine barndomshelter. Det er rart med det, men det er utrolig hvor forskjellig man kan oppfatte ting som barn i forhold til som voksen.
Som et eksempel på dette ble jeg ekstremt forvirret da jeg som 20-åring kom tilbake til huset vi flyttet fra da jeg var 7 år. At huset hadde fått annen farge og noen påbygg var en ting, det som forvirret meg mest var landskapet rundt. For både jeg og tvillingsøsteren min husket jo at det var en skikkelig bratt bakke der som vi både akte akebrett og syklet ned. Denne bakken var så bratt at den var litt skummel. Jeg syklet meg av der en gang på trehjulssykkel og har fremdeles arr i panna som beviser det. (Det skal vel noe til for å greie å sykle seg av på trehjulssykkel, men det er altså mulig!).
Når jeg så står i dette byggefeltet igjen som 20-åring, for første gang siden vi flyttet derfra, ender jeg med å spørre mamma og pappa om de virkelig har planert terrenget her og fjernet den bratte bakken? De ser uforstående på meg, jeg forklarer, og jeg får vite at nei da, bakken var aldri brattere enn dette.
Det var altså aldri en bakke, mer som en slak helling. Omtrent like bratt som vegen ned til huset mitt nå, joda sykkelen min triller jo fint ned her, men jeg kaller det aldri en bakke. Hjernen min nekter fremdeles å godta at min barndoms store skumle bratte bakke ikke finnes, for alle mine barndomsminner fra den gang er jo sett med øynene til et lite barn.
Ikke alle barndomsminner tåler et gjensyn i voksen alder like godt, men denne uka har jeg hatt et gjensyn med noen som har tålt tidens tann.
Med det tragiske sommerværet vi har hatt her, kombinert med at jeg ikke har vært helt frisk, passet det perfekt at min storesøster kom på besøk med en stor pose med gamle tv-serier på dvd.
Jeg startet med Tom Sawyer og Huckleberry Finn, – jeg husker godt både boka og tv-serien, (sistnevnte gikk på tv da jeg var 7 år). Jeg syntes disse to var de tøffeste guttene som fantes, Tom fant på ekstremt mange rampestreker, hadde en livlig fantasi, og kunne snakke seg ut av hva som helst. Huckleberry var både søt, sjarmerende og ekstremt kul. Noe av det kuleste var at han ikke gikk på skole, var foreldreløs og bodde i en tønne på gata!
Som voksen oppdaget jeg at livet til Huckleberry Finn nok var mer brutalt og hardt enn kult, og den tønna han bodde i er egentlig et tomt ølfat utenfor byens taverna.
Men jeg storkoste meg gjennom alle episodene, og jo da, disse to guttene er like sjarmerende og morsomme nå når jeg er 40 som da jeg var 7. Jeg ler mest sannynslig på litt andre steder nå enn da, slik som når Tom som er rundt 12 år forlover seg for andre gang, og lover å aldri se på andre jenter eller gifte seg med noen andre enn sin utkårede. Det går naturligvis ikke lang tid før han lider av heftig kjærlighetssorg og hevder han er ferdig med jenter for resten av livet! Ellers har jeg kost meg med deres jakt på skjulte skatter, forsøket på å rømme hjemmefra for å bli sjørøvere, kampen for å sette slaven Jim fri og mye annet. Gjensynet med tv-serien har ført til at jeg nå føler for å ta frem bøkene igjen, klassikere som dette tåler helt klart å bli lest på nytt også.
I går kveld rakk jeg også å se min aller første episode av ”Mot alle vindar” – en serie jeg har hørt mye om, men aldri sett. Jeg var for lita til å få se slikt den gangen den gikk på tv. Så får vi se om den fenger like mye for meg som ser den for aller første gang som for de som har gode minner om den fra den gang da.
Og fortsetter sommerværet med å være like grått og vått som nå er det vel fare for at jeg også rekker å begynne på enda en av seriene i storesøsters store pose, nemlig ”Nord og sør”. Jeg var 13 år da den gikk på tv, og husker at dette var en spennende serie med både krig og kjærlighet. Den amerikanske borgerkrigen, slaver, forbudt kjærlighet, vennskap satt på prøve og mye mer, her var det mye som fascinerte. I tillegg var vel dette serien der jenter på min alder oppdaget den kjekke skuespilleren Patrick Swayze. Senere samme år kom filmen Dirty Dancing, da vi oppdaget at den kjekke sørstatssoldaten også kunne danse som en gud.
Det kan bare fortsette å regne med andre ord, – for da rekker jeg kanskje også et gjensyn med Nord og Sør!