Arbeidsdagene mine kan være høyst varierte. Alt fra å stå alene på atelieret og male til hektiske perioder der jeg reiser rundt på messer og utstillinger, eller holder kurs og foredrag.
Innimellom kommer det likevel noen forespørsler som skiller seg litt ut.
Forrige uke ble jeg oppringt av min venninne Linda som hadde booket seg inn med en gjeng for et gresskarlykt-verksted på Dalalåven.
Hun spurte om de ikke kunne kombinere kurset med isbading og badstue på Igltjønna når de likevel kom til Rindal? Og kunne jeg i så fall tenne opp i badstua før de kom til meg på kurs?
Jeg er både gresskardronning og badenymfe, så selv om forespørselen kom noe uventet trengte jeg ingen betenkningstid. Så lenge jeg fikk være med på moroa var det ingen tvil!
Her var det bare å kaste seg rundt, fylle sykkelkurven med ved, og sykle av gårde for å tenne opp. Disen lå over vannet, stiene rundt badeplassen var islagt, og det var -2c.
Jeg fikk fyr i ovnen, og fylte den opp så godt jeg kunne før turen gikk videre til atelieret for å ta i mot kursdeltagerne.
Jeg har hatt en del rare og uvanlige kurs opp gjennom årene, men jeg kan nok trygt si at gresskarskjæring kombinert med innlagt badstue og isbading utkonkurrerer glatt alt annet.
Jeg har hatt kurs for denne gjengen her før, og vet at de er kreative og lett tar en utfordring. I tillegg har de nok erfaring til å gå for mer avanserte motiv, så dette ville ta litt tid. Men hvor ofte måtte jeg da legge i ovnen i badstua? Og hvor lang tid tar det før badstua får fra -2c til god skikkelig badstu-varme?
Heldigvis har vi et kompakt sentrum her i Rindal. Så etter at alle hadde kommet i gang med sine gresskarlykter måtte jeg ile i vei for å legge i ovnen. Her måtte jobben som fyrbøter og gresskardronning kombineres.
Da den kreative delen av dagen var over, gresskarlyktene var tent, behørig beundret og fotografert kom badetøyet på, og vi dro i samlet flokk til Tjønna. Det var sol fra fullstendig skyfri himmel, men en iskald vind.
Linda er mer som en proff helårsbader å regne, hun ga klare instrukser om å gjerne bade med lue, og å IKKE ha hodet under vann. Hadde det vært skikkelig kaldt hadde jeg stilt med lue, men med oppsatt hår, gresskar-hårpynt og nesten varmegrader valgte jeg å hoppe over. Enkelte andre hevdet at det ikke er bading hvis ikke hodet er UNDER vann, så de hoppet uti og la seg helt under med vilje, og hakket tenner etterpå.
Det måtte naturligvis bli mer enn en dukkert – når adrenalinet bruser i kroppen og blodsirkulasjonen jobber på høygir frister det faktisk med enda tur uti – så rart det enn høres ut. I tillegg er det ofte den andre dukkerten som er best, kroppen er litt mer forberedt da.
Vått og delvis islagt treverk kombinert med en flytebrygge som ikke er festet førte til noen interessante utfordringer. Den yngre garde taklet dette meget bra, det var verre med meg. Etter å ha fått et foto av de baderne som ville prøve seg på dukkert nr 2 skulle jeg selv følge etter ut på den glatte stien til brygga.
Med litt nerveskader i beina og en forfrossen kropp som hadde stått i ro i iskald vind for å fotografere gikk det som måtte gå.
Linda sier hun fremdeles ser det for seg i sakte kino, jeg følte selv jeg rakk å tenke mye på de få sekundene.
Den ene foten min skled, kroppen prøvde forgjeves å finne balansen, jeg fektet med armene, og innså at slaget var tapt, jeg kom til å tryne rett inn i bryggekanten og pådra meg knekt nese, hjernerystelse, og kanskje en brukket arm eller to.
Det jeg ikke visste var at vi hadde vår egen livreddende Baywatch-badevakt med. Hadde det ikke vært for rask reaksjonsevne hos Pål hadde det absolutt ikke gått bra. Han ilte til med lynets hastighet, tok tak i meg og fikk meg opp på brygga. Jeg kjenner jeg er evig takknemlig.
Resultatet ble kun en Donald-kul og et fargerikt blåmerke nedover hele høyre legg som minne om oktober-badet – men det kunne gått så mye verre.
Jeg synes jeg har en helt fantastisk jobb, tenk å være så heldig å få ha så mye moro på arbeid! Konklusjonen før alle dro hjem til sitt var at dette MÅ vi bare gjenta neste år – jeg gleder meg allerede kjenner jeg!
Foto øverst er tatt rett før jeg sklei og trengte badevakt!
