Enkelte mennesker er håpløse romantikere. Andre sier «jeg elsker deg» en gang i livet og mener det får holde, for da varer det jo helt til de gir beskjed om det motsatte.
Jeg er en slik som har storkost meg med å lage adventskalendere til kjæresten med små søte dikt og sitat i, som elsket å overraske ham med en bedre middag og dessert servert på et ekstra pyntet kjøkkenbord. Jeg har hengt søte små lapper på badespeilet som han skal finne når han står opp, laget matpakke der jeg har skåret ut brødskivene som hjerter. Jeg har naturligvis også stekt både speilegg og pannekaker med hjertefasong. Små koselige overraskelser i hverdagen mener noen, kvalmende klissete mener nok andre.
Jeg har også gitt både kort og sjokolade på Valentinsdagen når jeg har vært i et forhold. Jeg skjønner meg ikke helt på de som mener det kun er mannfolka som skal være romantiske på slike dager.
Det er så forskjellig hva man anser som romantisk. Alle føler naturligvis ikke for å tegne hjerter med bokstaver inni med kaviar på partnerens brødskive (jepp, jeg har gjort det også…)
Nå er det omtrent uminnelige tider siden sist jeg fikk blomster, kort eller sjokolade fra en mann, men jeg har altså fått både slikt og mer uvanlige gaver fra mine utkårede opp gjennom årene. Det er ikke nødvendigvis de dyreste gavene jeg har satt mest pris på eller husket lengst. Det er nok heller de mer spesielle og unike gavene som har satt spor.
Jeg glemmer aldri det året min ex-samboer kom hjem fra jobb med et stort glis og en gave til meg på Valentinsdagen. Den var ikke innpakket, og bæreposens logo gjorde det umiddelbart klart at gaveinnkjøpet verken hadde foregått hos gullsmed, blomster- eller sjokolade-butikk. I posen lå det et strykejern.
Han kom fra en familie der ALT som kom ut av vaskemaskinen ble strøket. Mannen hadde vokst opp med en mor som brukte strykejern daglig, ikke bare på skjorter men også på alt fra dongeribukser til t-skjorter og undertøy.
Forklaringen han kom med på det noe spesielle gavevalget var at blomster visner jo, de har du kun glede av noen få dager. Men et kvalitets-strykejern det varer evig det! Og nå kunne jeg få gleden av å tenke på ham hver gang jeg strøk klær resten av livet! I tillegg var han strålende fornøyd med at han hadde kjøpt det fineste og mest stilige strykejernet de hadde på butikken. Det er 17 år siden dette nå, og strykejernet lever i best velgående enda.
Av den mer klassiske romantiske opplevelsen må jeg nevne det nærmeste jeg har vært å føle meg som i en film. Jeg var på jobb i en butikk og hadde lang kø med kunder, inn døra kom et blomsterbud med en gigantisk fargerik blomsteroppsats i en kurv dekt av røde sløyfer. Jeg antok leveransen skulle til sjefen min, pekte og forklarte at han fant henne rundt hjørnet. Blomsterbudet og sjefen kom tilbake til meg i kassen sammen, for blomstene var til meg de. Hele køen av kunder stoppet opp, alle ville vite hva som stod på kortet, og høytlesing ble påkrevd.
Nå rakk jeg aldri å feire så mange bryllupsdager før jeg ble skilt, men jeg husker spesielt godt et år jeg hadde en intensjon om romantisk middag i anledning dagen. Jeg planla, kokkelerte og dekte bordet med sølvbestikk og krystallglass. Han hadde dog andre planer, så vi endte med å bruke dagen på å bygge en redskapsbod. Siden byggingen utartet seg til et dugnadsprosjekt var det bra jeg hadde laget nok mat om ikke annet. Og en uforglemmelig dag det ble det jo uten tvil,
Når det gjelder romantiske turer så har jeg faktisk langt finere minner fra en spesiell kveld ute under stjernehimmelen, med sjokolade, vin og bål her hjemme i norsk natur enn det jeg har fra en ferietur i Paris.
Nå er det så absolutt ikke meningen å oppfordre alle der ute til å kjøpe strykejern eller enorme blomsteroppsatser til sin utkårede. Men det er kanskje ikke så dumt å overraske den man er glad i med noe litt unikt en gang i blant. En liten oppmerksomhet er ofte nok, det trenger verken være dusinet fult med langstilkede roser eller helgetur til Paris.
Øverst her i bloggen foto av det berømmelige valentines-strykejernet