Her om dagen ble jeg spurt av noen om det ikke er kjedelig å stå mutters alene og bare male hver dag? Vedkommende syntes det hørtes ut som jeg hadde verdens kjedeligste jobb, og mente det var på nivå med å se på at maling tørker.
Det å male gjør jeg naturligvis en god del av, men jeg er absolutt ikke alltid alene, og jeg gjør så mye mer enn å bare male.
Jeg har fått gleden av å se mange steder både i Norge og i utlandet i forbindelse med kunstutstillinger jeg har deltatt på, – rundt omkring i Europa, USA og Sør-Amerika.
Noen opplevelser setter større spor enn andre. Som da jeg bodde hos lokale kunstnere i Brasil, med utsikt rett ned i favelaen. Jeg hørte skyting hver natt.
Eller da jeg svettet og slet meg gjennom gatene i Paris til fots med store kasser med totalt 85 kg maleri som skulle på utstilling i Louvre, ingen drosjer ville ta med seg all den bagasjen. På samme turen drakk jeg champagne sammen med medlemmer av den russiske mafiaen.
I USA endte jeg på impuls opp som kunstlærer for 25-30 ukjente voksne på et bortgjemt lite sted i New York dagen etter en utstilling der.
Jeg har også overnattet på flatseng oppe på et mørkloft hos en gallerist som hadde delene av en grizzlybjørn han hadde skutt i kjøleskapet.
Litt nærmere hjemme hadde jeg i fjor kurs i akttegning med levende modell utendørs på en scene under Rennebumartnan.
Lista over merkelige og artige opplevelser er lang.
Hverdagen her på atelieret er hakket mindre uvanlig, men likevel ganske variert.
I går begynte jeg på et nervepirrende prosjekt med å prøve å restaurere et maleri, i den forbindelse har jeg hatt lange samtaler med en konservator som har jobbet på både Nasjonalgalleriet og Munch-museet. Samtaler jeg syntes var skikkelig spennende, selv om enkelte andre nok vil anse dem som ganske smale og nerdete.
Jeg jobber ofte med flere prosjekt på en gang, så mens det jeg restaurerer ligger og tørker i dag skal jeg tegne flere ide-skisser til et nytt maleri.
Denne kunden vet egentlig ikke helt hva han vil ha, men han har fortalt meg hvilke budskap som må frem i bildet. Slike oppdrag der jeg får tolke fritt og selv finne løsningen synes jeg er skikkelig spennende.
Bestillingsverk kommer i alle former og format, både fra firma og privatpersoner. Jeg har laget alt fra veggmaleri i alle slags størrelser, – både utendørs og innendørs, – til små tegnede portrett av noens barn. Når det gjelder bestillingsverk så har jeg malt veggmaleri på 6o kvadratmeter, jeg har også malt bilpanser, mc-tank, badstuevegger og dører for å nevne noe. Jeg har malt og tegnet portrett av hund, katt, hest, gris, geit og høne noen av disse dyrene har også kommet på atelieret for at jeg skal bli bedre kjent med den jeg tegner. Jeg har også malt maleri for kreftavdelingen på et sykehus og maleri basert på noens favorittsang.
I oktober bruker hverdagen min mest å handle om gresskar. I tillegg til å skjære ut mange gresskar selv og å holde gresskarlykt-verksted rundt omkring rakk jeg også i år en opptreden på God Morgen Norge på TV2.
Innimellom har jeg malekurs, og jeg tar i mot besøk av grupper på atelieret mitt, noen skal ha omvisning og foredrag, andre er utdrikkingslag som ønsker tegning med aktmodell.
Julehandel og julemesse-sesongen er snart her, i den forbindelse har jeg jobbet intenst med å utvikle helt nye produkter. En krevende og omstendelig prosess der jeg må finne ut hvem som kan levere det jeg ønsker, i et opplag som passer meg og til en pris som er overkommelig, samtidig som varene må ha topp kvalitet.
Nå i helga lanserer jeg flere av disse nye produktene på Rindalsmessa
Innimellom kommer det naturligvis litt mer spesielle oppdrag, jeg har laget deler til et kirkeorgel, rekonstruert gamle pergament og mye annet.
Mens jeg er på jobb her på Dalalåven Atelier har jeg alltid åpent, jeg opplever at det kommer kunder innom fra både nær og fjern, noen vil se på kunst, noen vil kjøpe produkter, andre vil bestille et maleri eller en tegning.
Så kjedelig sa du? Langt i fra! Variert er vel mer korrekt. Det er ytterst sjelden jeg opplever to dager som er like
