Jeg fikk mye nyttig, fint og gøy til jul.
Den gaven jeg sannsynligvis kommer til å bruke mest tid på er et puslespill av en 2 200 år gammel stein. Ja du leste riktig. Dette puslespillet er ikke en gang firkantet. Nei da, det skulle ha tatt seg ut.
Det vedlagte kortet kunne fortelle meg et julegaven min var både pedagogisk, intelligent, vitenskapelig og løsningen på verdenshistoriens største gåte.
Jeg var mildt sagt både spent og veldig nysgjerrig da jeg pakket den opp. Jeg hadde aldri greid å gjette innholdet.
Denne unike gaven ble innkjøpt på British Museum og forestiller Rosetta-steinen. De 800 puslespillbitene kan sorteres i kategori stein med egyptiske hieroglyfer, stein med gammelgresk tekst og stein med demotisk – et språk de fleste ikke aner hva er. Ikke akkurat en gave å rope hurra for tenker du kanskje?
Jeg fikk denne julegaven fra en god venninne som kaller meg lettlurt når det gjelder puslespill. Flere av de andre vennene mine er sjokkerte over at jeg i det hele tatt har åpnet esken, de mener det er ufattelig at jeg har begynt på dette marerittet av et puslespill.
Etter nyttår ble spisebordet ryddet for nisser og pynt og pusleriet påbegynt. Jeg følte jeg hadde utsatt det lenge nok. Jeg måtte jo finne ut om dette var overkommelig eller ei.
Jeg liker hodebryderi, utfordringer og puslespill. Men jeg skal ærlig innrømme at dette hadde vært langt mer gøy hvis motivet hadde vært mer fargerikt og variert.
Det å pusle 800 biter med forskjellige variasjoner av uforståelig tekst på stein tar ikke helt av i verken spenning eller hurtighet, det gir nok også minst like mye frustrasjon som mestringsfølelse. Men nå er det en gang slik at jeg virkelig ikke liker å gi meg når jeg først har begynt på noe.
Heldigvis liker samboeren også puslespill. Etter å ha puslet kantene, som altså ikke var rette eller forutsigbare på noe vis ble en slagplan lagt.
Vi måtte ta et språk om gangen.
Så langt var det samme fremgangsmåte som den gang steinen ble funnet. Men vi har naturlig nok også som mål å løse puslespillet raskere enn tiden det tok forskerne å knekke koden for å lese hieroglyfene.
Da Napoleons franske styrker snublet over Rosetta-steinen på Nilens vestbredd i 1799 hadde all kunnskap om det egyptiske skriftspråket vært tapt i over 1 000 år.
Teksten på Rosetta-steinen ble gravert inn i år 196 før Kristus, i regjeringstiden til kong Ptolemaios 5. Grunnen til at Rosetta-steinen var skrevet på to språk – men med tre skriftformer – var at presteskapet brukte hieroglyfer, det daglige skriftspråket blant egyptere var demotisk – mens kongerikets administrasjon benyttet gammelgresk.
Rosetta-steinen ble altså selve nøkkelen til å forstå et enormt antall gamle egyptiske skrifter og inskripsjoner, og dermed egyptisk historie.
Den greske teksten på Rosetta-steinen ble oversatt til både fransk og engelsk forholdsvis raskt. Men det tok hele 23 år før hele gåten ble løst og all teksten ble tydet.
Da jeg startet med hieroglyfene ga jeg de mest gjenkjennelige tegnene navn, slik at det skulle bli lettere å huske hvilke biter jeg lette etter. Jeg kunne med andre ord lete etter biter med mann som rir på stork, gigantisk flygemaur, muskelmann med bøtte på hodet, liggende kanin og dusjende dame. I tillegg til mer normale symbol som øye, vann, gribb, falk, slange og så videre.
Da vi kom til gresk ble det egentlig verre, det er ingen mellomrom mellom ordene og skriften bærer sterkt preg av mangel på linjal. En bit kunne dermed inneholde nederste del av noen bokstaver og øverste del av bokstaver på linjen under. Men teksten inneholder heldigvis en del kjente tegn, så det gikk greit å finne ut hva som var opp og ned på bitene. Her var det både bokstaver som ligner våre i tillegg til tegn som Ω og Π (3,14). Samboeren døpte en av bokstavene for kleshengeren. Da vi nærmet oss slutten på den greske teksten utbrøt jeg entusiastisk: Nå begynner det nesten å bli artig!
Vi har nå løst 2 språk på 10 dager. Det verste gjenstår. Mitt entusiastiske utrop har for lengst forstummet.
Demotisk ser for meg litt ut som arabisk. Jeg finner ingen system og sliter veldig med å finne tegn som ligner på noe. Det betyr at enhver puslespillbit må prøves alle 4 veier på alle mulige steder. Det eneste gjenkjennelige jeg har funnet så langt er noe som kan ligne en S med lang hale, ellers går det i prikker, streker og kruseduller.
Det er litt frustrerende at det ikke er lov å ha besøk for tiden, jeg hadde nemlig mer enn gjerne invitert venner over på puslespill, med krav om at ingen får dra før de har lagt minst 5 biter. Man må jo dele på livets gleder.
Den eldste bonussønnen har lovet at hvis vi ikke kommer i mål skal puslespillet få gå i arv slik at kommende generasjoner kan pusle det ferdig.
Jeg satser på å ha fått økt forståelse for demotisk lenge før den tid. De siste dagene har vi ikke engang flyttet puslespillet når vi spiser. Vi bare skyver det litt til side og spiser på et hjørne av bordet i stedet.
Til tross for over 30 års vennskap har jeg siden jula vinglet mellom å tenke at min gode venninne finner på de morsomste gavene til å tenke at hun virkelig finner på de mest ondskapsfulle gavene…. For ikke å snakke om at jeg har spekulert en del på hva jeg bør gi henne til jul når den tid kommer.
