17.mai er vanligvis en fantastisk dag for barn, med leker, hurrarop, is og pølser.
Som voksen har noe av det fineste med nasjonaldagen vår for min del vært å spise 17.mai frokost sammen med venner og/eller familie. Mye godt pålegg, bordet pyntet i rødt, hvitt og blått, god tid og sprudlende drikke til frokost.
Etter hvert som flere og flere venner fikk barn ble det naturlig nok mangelvare på venner som kunne delta på 17.mai frokost. Det ble i det hele tatt mangel på venner som kunne være med å feire nasjonaldagen sammen med meg. Fordelen med å være frivillig barnløs på en slik dag er at jeg i det minste har sluppet å være komite og selge kaker og is til en lang kø med folk i alle aldre.
Det endte med at jeg sluttet å feire 17.mai, for meg ble det en dag på lik linje med alle andre. Unntaket ble de årene jeg hadde besøk av venner eller slekt fra England eller USA. Da kom bunaden på og gjestene fikk oppleve en tradisjonell norsk feiring.
I år er det mange som må finne alternative måter å feire nasjonaldagen på. I tillegg til sosial distansering og regler for folkemengder ser det i tillegg ut til at værgudene ikke er på vår side. Vår ble brått til vinter, og snøen som har lavet ned siden helga er heller ikke av typen kortvarig blaff. Det ligger nok an til superundertøy under finklærne for de som skal oppholde seg utendørs.
For alle som tåler litt vær vil jeg slå et slag for å benytte dagen til en tur ut. Det blir muligens ikke perfekt piknik-vær, men en tur blir straks mer koselig om man bare tar med en termos med varm kakao.
For 8 år siden gikk foreldrene mine og jeg på ski på hytta 17.mai. Det føltes like greit som noe annet. Jeg bestemte meg for å fortsette med det, da gjorde jeg i hvert fall noe annet enn å jobbe den dagen. Nasjonaldagen ble for oss skitur på hytta.
I 2017 siden var planen å fortsette med hyttetur-tradisjonen, men alene denne gang. Helt til jeg fikk en invitasjon om å komme på 17.mai kalkunmiddag hos min venninne Mildrid. Da ble planen endret til at jeg kunne gjøre unna en del kontorarbeid frem til det var på tide å dra bort på middag.
Om kvelden den 16.mai det året fikk jeg brått en plutselig trang til å prøve meg på å lage napoleonskake for første gang. For den som ikke har prøvd selv kan jeg informere om at dette ikke er gjort på fem minutter. I løpet av kvelden lærte jeg at selv om jeg er dreven på multitasking er ikke bunadsskjortestryking og napoleonskake-laging ideelt å kombinere. Jeg lærte også at det hadde vært bedre å vaske kjøkkenet etterpå i stedet for før. En stund minnet hele kakeprosjektet litt om det skjeve tårn i Pisa, både i forhold til høyde og skjevhet, men smaken ble riktig så bra.
Rett før midnatt ringer telefonen, det er Mildrid. Hun sier at siden jeg skal ha middag hos dem må hun spørre om jeg vil ha 17.mai-basis-pakken eller VIP-pakken.
Jeg valgte naturligvis VIP-pakken.
Så flott utbryter hun, barna har jo blitt så store at de greier seg selv nå, derfor skal vi to spise frokost sammen på en fjelltopp! Etter det blir det bunad og alt slikt på sentrum, og så blir det altså kalkunmiddag her. Og husk flagg til fjelltopp-frokosten!
Så da var det bare å finne frem turklær, ryggsekk, sitteunderlag, termokopp, 17.mai servietter, og ikke minst å sette på vekkerklokken.
Det endte med at napoleonskaken fikk bli med på fjelltur, og jeg hadde min mest sosiale og aktive feiring av nasjonaldagen på mange år. Etter fjellturen ble det dusj, raskt ombytte til bunad og natursti sammen med andre venner. Dagen ble fylt av mye moro og latter, og avsluttet med en bedre middag ute i sola sammen med en utrolig fin familie.
Siden da har jeg feiret 17.mai sammen med Mildrid. Programmet og gjestene har variert noe, i fjor inkluderte det også felles yoga ute i hagen. Men vi starter alltid med frokost på en fjelltopp først. Jeg har til og med laget meg 17.mai hårpynt beregnet for disse fjellturene.
Stakkars Mildrid, hun skjønte neppe at da hun spurte om jeg ville ha 17.mai VIP-pakken betydde det at hun ble belemret med meg hver 17.mai på livstid!
Uansett hvordan du velger å feire nasjonaldagen i år, husk at dagen kan bli minnerik og koselig selv om den blir annerledes!
Bildet øverst er fra 17.mai 2017 med medbragt hjemmelaget napoleonskake
