For ca 30 år siden fikk jeg låne storesøster sin splitter nye, helt ubrukte, håndmikser. Jeg har aldri returnert den. Den har vært med på flyttelasset mitt 8 ganger siden da.
Ikke spesielt snilt tenker du kanskje?
I går måtte jeg i tillegg ringe henne og fortelle at hun KAN få den tilbake, men at jeg tror den har gjort sitt.
Den trofaste mikseren er nok klar for å avslutte livet etter lang og tro tjeneste nå. Det lukter svidd, smeltet plastikk ganske kort tid etter at jeg slår den på, og den greier knapt å dra vispene rundt hvis røren er litt tyngre enn å piske krem. Jeg har med andre ord innsett at den bør erstattes.
Storesøster takket for øvrig nei til tilbudet om å få returnert elektrisk avfall.
Jeg mistenker at hun for lengst har avskrevet denne håndmikseren. Jeg bør kanskje nevne at hun aldri har bedt om å få den tilbake heller.
Det hadde seg nemlig slik at storesøster ønsket seg miksmaster til jul den gang da. Med det resultat at hun fikk hele to. I stedet for å bytte den ene valgte hun å la sin lillesøster få låne den som var minst avansert av dem. Det ble lagt vekt på at dette var et lån, ikke noen gave.
Jeg var 16 år, hadde nettopp flyttet på hybel, og savnet desperat en håndmikser. Jeg har nemlig alltid vært glad i å lage mat, så dette var en helt fantastisk mulighet og stor oppgradering på kjøkkenutstyrs-fronten. Det ble pisket mye eggedosis, multekrem og vaffelrøre på hybelen husker jeg, stekeovn hadde jeg nemlig ikke de første 5 årene etter at jeg flyttet hjemmefra.
I løpet av disse 30 årene har jeg faktisk alltid tenkt på dette som storesøster sin mikser. Hver gang jeg har brukt den – og den har fått kjørt seg mye – så har jeg tenkt tilbake på den jula, og at jeg faktisk bare låner denne mikseren. Hvis den mer avanserte mikseren til storesøster gikk i stykker ville hun naturlig nok få denne her tilbake.
slik gikk de ikke, det ser ut som begge er solide saker. Storesøster sin fungerer fremdeles ypperlig fikk jeg vite.
For øvrig anser jeg ikke disse mikserne som gamle, de bør da vare såpass lenge!
Men nå må jeg nok ta en liten handletur og investere i min helt egne håndmikser. Jeg lurer på om det finnes røde håndmiksere med polkadotter? Hvis jeg først må kjøpe nytt hadde det vært stas med noe slikt.
Mikrobølgeovnen min er bittelitt yngre enn den lånte mikseren, den ble innkjøpt høsten 1993 og fungerer fremdeles helt ypperlig. Den har muligens noe høyt støynivå, men bortsett fra det kan jeg ikke se noe feil med den. Så lenge noe virker blir det ikke byttet ut her i huset.
Spisebordet mitt med sine 6 tilhørende stoler arvet jeg fra min gammelonkel Guttorm, det er hele 60 år gammelt. Det ble innkjøpt sommeren 1961 har jeg fått vite. Jeg tok det med meg på flyttelasset til England da jeg dro dit for å studere, og hadde det med på retur-lasset til Rindal etter 7 år i utlendighet. Det kunne ikke falt meg inn å bytte det ut. Bordet er utrolig praktisk med to plater inni til å forlenge det.
Jeg har aldri helt skjønt det der med å kjøpe seg nytt til omtrent hver sesong, bytte ut en gjenstand som fungerer helt fint for å erstatte den med en modell i sesongens stil og farger.
Jeg kommer faktisk til å savne den trauste 30-år gamle håndmikseren. Vi har vært gode venner vi. Det kommer faktisk til å bli litt trist å kvitte seg med den. Det er mulig jeg må benytte anledningen til å invitere storesøster og noen venner til et lite gravøl for den langtidslånte håndmikseren!