Helt fra jeg var liten har påska alltid blitt tilbragt på hytta.
Vi hadde aldri påskeegg eller påskepynt hjemme, – alt som hadde med påske å gjøre var på hytta. Jeg er en av de som forbinder påske med hytteliv, skiturer, kryssord, brettspill og påskekrim.
For min del er det en del ting som hører med i påska. For det første så må den gode gamle påskepynten og påskeeggene fra barndommen frem.
Eggene er ganske små, har nydelige motiv med påskekyllinger, er litt slitt, og inni står det sirlig skrevet navn og årstall. Filthøna Tuppelure som jeg laget i en formingstime på barneskolen en gang må plasseres på sin faste hylle ved siden av klokka. Denne filthøna er så viktig at vi naturligvis kaller den ved navn. Resten av påskepynten har naturligvis også sine faste plasser og må frem hvert år.
Nå er det jo slik i de fleste familier at man har sine faste tradisjoner. En ting som hører med til hyttekosen i min familie er at vi popper popcorn. Nå vet jeg ikke om dette er noe folk flest har i sine kjøkkenskap, – men på hytta vår har vi altså en egen popcornkjele. Denne brukes kun til å poppe popcorn i.
Da jeg og pappa en kveld her i påska ble enige om at nå var det popcorn-tid fikk jeg umiddelbart beskjed om å finne frem popcornkjelen. Det er den største kjelen, den har et rødt litt bulkete lokk og er forholdsvis svartbrent innvendig. Utseendet til tross, – i mine øyne er den faktisk pen, – fordi den vekker mange gode barndomsminner.
Men om jeg hadde lagt ut et bilde av den her hadde nok min kjære mor blitt mindre begeistret.
Så vidt jeg husker er jeg nok medskyldig i at den er så svartbrent innvendig, – da jeg tydelig husker en gang det ble poppet popcorn uten voksne til stede. Vi ble litt utålmodige og skulle bare ta av lokket for å se om det ikke begynte å poppe snart….
Akkurat da poppet det naturligvis, og ikke bare litt!
Popcorn poppet høyt til værs og veggimellom, vi skvatt bakover, – med lokket fremdeles knuget hardt i hånda… Og der stod vi fastfrosset og kikket på til alt stoppet. Resultatet ble en svartbrent masse i bunnen av kjelen og popcorn over hele hytta.
Men tilbake til dette med påske, – jeg er veldig glad i påskekrim. Men jeg har ikke noe forhold til påskekrim på tv, – ikke så rart for noen som alltid har tilbrakt påska langt til fjells på en hytte uten strøm kanskje. Radioteatrets påskekrim er jeg derimot avhengig av, – bare tanken på klassikere som Hunden fra Baskerville, Sort Messe, Dickie Dick Dickens og God aften, mitt navn er Cox gir meg påskestemning og gode minner.
Tittelen på årets påskekrim, og om den er bra eller ei er naturligvis også loggført i Hytteboka hvert år.
I fjor tilbragte jeg påska i USA, – det er klart det var stas å besøke Yellowstone nasjonalpark, se bison på kloss hold og mye annet, – men jeg følte i grunnen aldri at det var påske. Så i år var det ekstra stas å komme seg på hytta, få gått på ski, lest påskekrim, hørt på Radioteatret, spilt brettspill, løst kryssord og alt det andre som hører med.
Men påskens høydepunkt for min del i år må nok være at Påskeharen hadde vært innom hytta og fylt opp påskeegget mitt!
Slikt er ikke hverdagskost for folk på min alder, men siden jeg var litt snill og bar oppover en del ekstra proviant og utstyr for mine kjære foreldre kan det hende de har lagt inn et godt ord for meg hos påskeharen?
Foreldre kan som kjent fikse det meste, så jeg ser ikke bort i fra at de også har gode kontakter med både påskeharen og nissen!
