Da jeg var tenåring var det et kjent begrep at enkelte jenter valgte kjæreste ut fra kriteriet «bil med kar.» Gutta med kulest bil var altså mest attraktiv for disse jentene. Det er godt mulig dette i hovedsak var et fenomen i bygde-Norge.
Jeg husker godt at min mormor alltid kom tilbake til at morfar var så fantastisk flink til å danse hver gang det ble snakk om hvordan de to møttes. I følge henne var han den beste danseren i bygda.
Bil eller danse-evner har aldri vært på lista over de viktigste kriteriene i en partner for min del. Et viktig krav til Drømmemannen for meg da jeg var i den alderen derimot var langt hår. Aller helst burde han i tillegg ligne litt på Rockeulven Titi Suru, Sheriffen i Nottingham fra filmen Robin Hood – tyvenes prins eller Gene Simmons i bandet Kiss. Så langt hår og noe eksentrisk klesstil var kanskje stikkordene for min del.
Med årene justerer vel de fleste av oss kravene litt.
Jeg tror det er stor forskjell på hva vi ser på som attraktivt og sexy som tenåringer kontra som 30, 40 eller 50-åringer.
En mannlig kollega på casinoet der jeg jobbet da jeg var i slutten av 20-årene utbrøt til meg en gang at han ikke forstod hvorfor jeg ikke tok silikon i puppene? Da hadde jeg nemlig blitt så mye penere sa han. Hans viktigste kriterium i jakten på kjærligheten var nemlig store pupper.
Han klassifiserte alle mannfolk i to kategorier og mente man enten var opphengt i pupper eller i rumpe. Han hadde for øvrig ansvar for all rekruttering og opplæring på casinoet. Jeg tror alle damer som kom til jobbintervju med utringing og kort skjørt fikk en sjanse til å gjennomgå det 6 uker lange opplæringskurset for å bli croupier. Langt fra alle bestod, men det er en annen sak.
Etter hvert som man blir eldre tror jeg bil, hårfrisyre og diverse kroppslige attributter blir mindre viktig enn egenskaper og personlighet.
Selv har jeg opp gjennom årene blant annet falt for både ytre sjarm, god humor og felles smak når det kommer til bøker og film. I tillegg til langt hår og eksentrisk klesstil naturligvis.
En singel middelaldrende venn av meg har ofte sagt at han ikke skjønner hvorfor han er singel, han som både er snekker og brannmann. Hva mer kan vel en dame ønske seg? En handyman som i tillegg er en helt som redder liv høres jo ut som mange damers våte drøm.
Det å ha praktiske evner og å være flink med hendene er aldri feil i mine øyne, uansett om det er snakk om å kunne reparere det meste i hus og hjem, å sy klær eller å koke marmelade. Slik rent praktisk sett kunne jeg godt tenkt meg å både en elektriker, rørlegger og bilmekaniker i nærmeste familie.
Som ungdom synes man at 40-åringer er oldinger.
Men med årene oppdager man brått at grått hår eller skjegg ikke er noe du kun forbinder med at vedkommende er gammel. I stedet synes du kanskje bare den personen ble litt mer moden, distingvert og kjekk med et stenk av grått.
Jeg har møtt damer som har jaktet på en god far til sine fremtidige barn. Mens andre rett og slett ønsker seg en handyman som kan stake opp takrenna deres for å si det slik.
Når man tipper 40 er det i mine øyne andre kriterier for hva som er sexy. En god venninne av meg har konkludert med at det viktigste da er økonomisk oversikt, avklarte relasjoner og omsorgsevne.
Nå er både jeg og den omtalte venninnen i midten av 40-åra, men vi ble likevel enige om at gode kandidater til sexy over 50 er å ta ansvar for egen helse, kunnskap om mat og vin og nesehårsklipper.
På kunnskap og mat og vin mener vi blant annet dette med at kvalitet går foran kvantitet. Det å fokusere mer på smak og kvalitet foran mengde.
Jeg husker godt at jeg i et litt vågalt øyeblikk for noen år siden utbrøt til en bekjent at jeg virkelig ikke kunne fatte og begripe hvorfor han hadde vært sammen med det trollet av en ex han hadde. Hva så du egentlig i henne? spurte jeg.
Svaret var at hun var veldig dyktig til å lage tradisjonsmat. Han fremhevet spesielt at hun var flink til å lage sildball.
Den 70 år gamle faren til en kompis av meg bruker å si at det alle damer egentlig ønsker seg er en psykolog-kyndig snekker med et enormt vibrerende lem.
Det sies at man ofte lengter tilbake til ungdomstida når man blir gammel. Det fikk meg brått til å se for meg at jeg kan starte opp med å male rullatorer på si. Nå er ikke dette mitt fagfelt, men jeg tror jeg kun har sett rullatorer i svart eller blått. Det er jo fryktelig kjedelig!
Jeg har allerede malt min egen spark rød med hvite polkadotter og samboeren sin grønn med svarte striper. Nå ser jeg for meg en liten nisjebedrift som kan utvides til å male andre fremkomstmidler! De kuleste folka på alders- og sykehjem bør jo være de litt eventyrlystne som har pimpa rullatoren sin? Eller? Tenk deg å kunne imponere sine jevnaldrende med flammelakkert rullator med egen holder for sherryflaske og to glass?
øverst foto av maleriet «I feel safe when you’re holding me near» olje på lerret av Inga Dalsegg
