Jeg har vokst opp med den husregelen at det ikke er lov å kjøpe noe til seg selv i årets 2-3 siste måneder. I stedet skal man ønske seg det til jul. Jeg synes i grunnen dette er en fin liten regel, i familien min passer det i tillegg ekstra godt siden vi alle har bursdag i årets 3 siste måneder.
Det er ikke alle det er like enkelt å kjøpe gaver til, – flere og flere mennesker har «alt». Er det noen jeg synes det er litt vanskelig å finne gave til spør jeg gjerne om de har en ønskeliste til meg. Ønskelister er jo egentlig helt genialt, i hvert fall så lenge de inneholder ønsker i forskjellige prisklasser. Illustrasjonbildet til denne bloggen er fra storesøster Annes ønskeliste fra ca 1979 og oppfyller helt klart det kravet da hun ønsker seg blant annet både bly til passer og 8 girs racersykkel!
Jeg har ingen barn på gavelista mi, den yngste er tanteungen min på 25. Det blir ikke nødvendigvis så mye lettere av det.
Av prinsipp gir jeg aldri penger, folk får være så uenige de bare vil i den saken, for min del blir det alt for upersonlig. Jeg må innrømme at jeg ble litt glad da jeg leste at noen økonomer har regnet seg frem til at julegaver har en subjektiv verdi for mottakeren som er høyere enn gavens kostnad. For julegaver handler om så mye mer, det handler om tradisjoner, om omtanke for hverandre, og om gleden ved å gi. Selv har jeg aldri hatt særlig god økonomi, så gavene jeg gir er langt fra overdådige. Jeg har laget mange gaver selv opp gjennom årene, alt fra diverse tegninger og maleri da jeg var kunststudent til hjemmelagde matgaver i nyere tid. (den nærmeste familien sitter på mye dårlig kunst laget av en ivrig kunststudent, sett med dagens blikk hadde mye av dette vært ypperlig på et bål eller som opptenn i vedovnen)
Selv ønsker jeg meg alltid bøker. Siden jeg leser mye er det ikke lett for andre å vite hva jeg har lest og ikke, derfor har jeg blant annet ønskeliste liggende inne på Bokklubbens nettside. Gavekort fra bokhandel synes jeg også alltid det er stas å få. De som ber om å få ønskeliste fra meg får ofte noen boktitler, selv om det også finnes andre ting på lista mi. Min venn Martin får ofte bøker fra meg til bursdag eller jul, og jeg får bøker fra ham, – siden vi har lik smak når det gjelder lesestoff er det lett å finne noe til den andre. Min venninne Gunn Marit er forfatter og elsker ugler og bøker, så når jeg ser noe litteratur- eller ugle-relatert som kan passe henne kjøper jeg det, – uansett om det er februar eller desember. Det har ført til at jeg ligger noe foran skjema, bursdagsgaven hennes for desember 2017 er allerede innkjøpt!
Denne regelen om å ikke kjøpe seg selv noe mot slutten av året synes jeg egentlig flere burde ta til seg, – ikke bare de som har bursdag i desember. Mamma brøt regelen i fjor og får fremdeles høre det fra meg. Hun ønsket seg tynne ullhansker, noe jeg sporenstreks kjøpte til henne. Noen uker før jul skulle vi gå tur og hun viser frem at hun har kjøpt seg akkurat det samme hanskeparet som jeg hadde pakket inn….. Hun endte dermed opp med to par hansker, jeg byttet ikke gaven jeg hadde kjøpt, det var jo hun som brøt regelen!
I år har jeg og min superspreke turvenninne Mildrid vært på alle de 18 fjelltoppene i den lokale Fjelltrimmen her i Rindal. Mat og drikke er alltid med når vi to er på tur, og Mildrid har latt seg imponere over termokoppen min som holder teen min varm i over 8 timer. Slik ønsker jeg meg sa hun! Så bra tenkte jeg, da kan jeg overraske henne med en slik kopp som takk for at hun har holdt ut med å drasse med seg en smådvask utrent kunstner på tur i et helt år. Helt til jeg da fikk melding om at hun hadde kjøpt seg termokopp av det merket….
Slik personlig ville jeg nesten ha innført en eller annen form for straff for alle som kjøper noe til seg selv mot slutten av året i stedet for å skrive det på en ønskeliste! Selv ønsker jeg meg for eksempel en liten kakeform og sykkelstativ til bil, det skal naturligvis ikke kjøpes inn. Ved forrige bakerunde lånte jeg i stedet kakeformer av mamma.
Det er jo egentlig litt trist hvis alle skal kunne kjøpe seg alt de har lyst på og faktisk aldri ønske seg noe! Eller er det bare jeg som er fryktelig gammeldags?
