Her i Kakeveien 6
bor den gamle, rare heks.
Vent et kast så får du smake.
På den fine pepperkake.
Dette er et av mange små korte vers på rim som sitter klistret i hodet mitt. Det tilhører rute nr 6 på Eventyrspillet.
Er det ikke rart hvordan vi husker slikt fra barndommen som vi egentlig ikke har bruk for?
Eventyrspillet er et høyt elsket og meget godt brukt brettspill som for meg var et høydepunkt vet ethvert besøk hos bestemor og bestefar. Jeg har utallige minner om spennende og morsomme spillrunder med høyt engasjement der både søskenbarn, tanter, onkler og besteforeldre var samlet rundt Eventyrspillet på kjøkkenbordet.
Jeg er så heldig å ha arvet denne skatten.
Selve spillbrettet er skikkelig stort og dekt av en overflod med fantastiske og fargerike illustrasjoner. Uheldigvis bærer spillet tydelige tegn på sin popularitet. Det har store klumpete bretter, noen revner, det er litt fillete i kantene og reparert og teipet på kryss og tvers på baksiden. Esken er for lengst borte, og det er også de fleste brikkene. Terningen er så falmet at du knapt ser prikkene.
Men Eventyrspillet er fremdeles i flittig bruk. Jeg synes det er så utrolig gøy at både barn og ungdom som besøker meg jevnlig har blitt like glade i dette spillet som jeg alltid har vært. Jeg blir nesten alltid spurt av mine yngre gjester om vi ikke kan spille Eventyrspillet, både av 8-åringer, tenåringer, og av enkelte voksne.
Jeg husker godt reaksjonen til mamma da jeg var lita og vi barna erklærte at vi skulle legge oss straks altså – vi måtte bare spille EN RUNDE til med Eventyrspillet først! En omgang med dette spillet kan nemlig vare i et kvarter eller 2 timer, alt etter hvilke ruter man havner på. Et helt genialt spill å velge når det bare var kort tid igjen til leggetid med andre ord.
Den mest fryktede ruten er nr 59. En stor og skummel rovfugl flyr over den og strekker klørne sine ned mot selve ruten – klar for å fiske deg opp og vekk fra brettet. Teksten sier;
Nei og nei
Hvor det var ille,
her må du gå ut
av spillet…
Det har vært både tårer, latter og skadefryd når spillere har havnet der. Noen av mine voksne venner har fått sjokk over den, de har erklært at slikt kunne man aldri hatt på et spill for barn i dag. Det er nok sant, og det er litt spennende å se reaksjonen hos dagens barn og unge når de havner der.
Som i mange klassiske brettspill må man også her stå over kast og rykke tilbake. Det fine med Eventyrspillet er dog at det aldri føltes så ille å stå over noen kast når årsaken var at jeg måtte bli med Professor Klok inn i hans hus som egentlig var en bok, eller jeg måtte redde en prinsesse fra en enorm drage som slynget seg rundt et slott og over veien. Mens jeg stod over et kast eller to drømte jeg meg lett bort i de fantastiske tegningene på spillbrettet.
Du kan også finne kjempestøvler som gjør at du løper langt av sted, du kan få skyss med et flyvende teppe, eller du må kanskje rykke frem for å ikke vekke det sovende trollet.
Du kan som sagt oppleve å ryke ut halvveis i spillet, men du kan også være så uheldig å møte på Snøhvit. Nå vet jeg at det ikke høres så fryktinngytende ut, men tro du meg. Lander du på rute 83 med Snøhvit er det nemlig bare å smøre seg med tålmodighet.
Hos Snehvit
må du sitte stille
helt til du blir sist
i spillet…
Alt etter hvor de andre er i løypa kan omgangen ta på tiden. En av de første gangene jeg spilte Eventyrspillet med min eks-samboer og hans sønner ble først min eks tatt av den skumle rovfuglen og røk ut. Så havnet gutten som lenge hadde ledet i selskap med Snøhvit, han sukket tungt og satte seg ned for å vente på oss andre. Jeg kom meg forbi og så ut til å ligge godt an. Men litt lengre frem, like før mål, møtte jeg på et skikkelig ondskapsfullt utseende troll med store øyne. Han strekker seg mot rute nr 100 med teksten:
Trollet roper: Hu og hei
Det er best du passer deg.
Kom deg unda, ikke tull
Begynn igjen på nummer 0.
Pappan hadde blitt slått ut, jeg måtte begynne forfra, og etter en heftig innspurt endte han som hadde ligget sist med å vinne. Eventyrspillet ble spilt daglig hele den ferien. Morsomme brettspill går heldigvis ikke ut på dato.
Øverst foto fra jula 1980, der Tante Else Nina spiller Eventyrspillet sammen med meg og min tvillingsøster Elin
Eventyrspillet er i flittig bruk hjemme hos meg den dag i dag