17.mai er en fantastisk dag for barn, med leker, hurrarop, is og pølser.
Som voksen har noe av det fineste med nasjonaldagen vår for min del vært å spise 17.mai frokost sammen med venner og/eller familie. Mye godt pålegg, bordet pyntet i rødt, hvitt og blått, og sprudlende drikke til frokost.
Etter hvert som flere og flere venner fikk barn ble det naturlig nok mangelvare på venner som kunne delta på 17.mai frokost. Det ble i det hele tatt mangel på venner som kunne være med å feire nasjonaldagen sammen med meg. Fordelen med å være frivillig barnløs på en slik dag er at jeg i det minste har sluppet å være komite og selge kaker og is til en lang kø med folk i alle aldre.
Etter hvert har jeg sluttet å feire 17.mai, for meg har det vært en dag på lik linje med alle andre. Unntaket har vært de årene jeg har hatt besøk av venner eller slekt fra England eller USA. Da har bunaden kommet på og gjestene har fått oppleve en tradisjonell norsk feiring.
For 5 år siden gikk foreldrene mine og jeg på ski på hytta 17.mai. Det føltes like greit som noe annet. Siden den gangen har vi fortsatt med det, nasjonaldagen har for oss betydd skitur hytta.
Årets plan var å fortsette med hyttetur-tradisjonen, men alene denne gang. Helt til jeg fikk en invitasjon om å komme på kalkunmiddag hos noen venner, da ble planen endret til at jeg kunne gjøre unna en del kontorarbeid frem til det var på tide å dra bort på middag.
Om kvelden den 16.mai fikk jeg brått en plutselig trang til å prøve meg på å lage napoleonskake for første gang. For den som ikke har prøvd selv kan jeg informere om at dette ikke er gjort på fem minutter. I løpet av kvelden lærte jeg at selv om jeg er dreven på multitasking er ikke bunadsskjortestryking og napoleonskake-laging ideelt å kombinere. Jeg lærte også at det hadde vært bedre å vaske kjøkkenet etterpå i stedet for før. En stund minnet hele kakeprosjektet litt om det skjeve tårn i Pisa, både i forhold til høyde og skjevhet, men smaken ble riktig så bra.
Rett før midnatt ringer telefonen, det er min venninne Mildrid som jeg skal spise 17.mai middag hos. Hun sier at siden jeg skal ha middag hos dem må hun spørre om jeg vil ha 17.mai-basis-pakken eller VIP-pakken.
Jeg valgte naturligvis VIP-pakken.
Så flott utbryter hun, barna har jo blitt så store at de greier seg selv nå, så derfor skal vi to spise frokost sammen på en fjelltopp! Etter det blir det bunad og alt slikt på sentrum, og så blir det altså kalkunmiddag her. Og husk flagg til fjelltopp-frokosten!
Så da var det bare å finne frem turklær, ryggsekk, sitteunderlag, termokopp, 17.mai servietter, og ikke minst å sette på vekkerklokken.
I år har jeg hatt min mest sosiale og aktive feiring av nasjonaldagen på lenge, napoleonskaken fikk bli med på fjelltur, jeg gikk natursti sammen med to gode venner, noe som førte til mye moro og latter, og avsluttet det hele med en bedre middag ute i sola sammen med en utrolig fin familie.
