Hvem har vel ikke sett et gammelt bilde av seg selv og undret seg litt over hva du tenkte på da du valgte den frisyren, de skoene eller de klærne?
Den siste uka har jeg lurt litt på hvordan det ville ha vært om det var motsatt.
Hva hadde Inga 15 år, eller Inga 25 år tenkt hvis hun hadde sett et foto av Inga 45 år?
Jeg tror hun muligens hadde ristet på hodet og sagt at hun ALDRI I VERDEN kom til å ha på seg noe slikt. Det er også stor fare for at hun hadde erklært at jeg kledde meg som en gammel bestemor.
Akkurat nå mens jeg skriver dette sitter jeg iført et komplett antrekk fra 40-tallet. Første gangen min bestemor så meg i dette utbrøt hun – For en fin stakk Inga! Den kunne jeg tenkt meg å låne!
Jeg fikk litt sjokk. Både fordi bestemor omtalte mitt nydelige retro-skjørt som en stakk. Stakk er liksom litt mer gammelkjerring enn skjørt. Og fordi jeg brått innså at bestemor og jeg hadde fått lik klessmak. Det kom litt uventet må jeg innrømme. Pappa var vitne til hendelsen og syntes det hele var utrolig morsomt, han storkoste seg bringer gjerne opp denne historien med jevne mellomrom.
Som tenåring var jeg så heldig at jeg fikk velge meg masse klær som hadde stått lagret på mørkloftet hos både foreldre og besteforeldre. Som kunststudent på 90-tallet var noen av favorittklærne mine mammas gamle knallgule cordfløyels slengbukse, noen av pappas gamle skjorter og mormors gamle kåpe med tilhørende hatt.
Med årene har klessmaken min gått lengre og lengre tilbake i tid, men jeg tror den har stagnert nå. Klesskapet mitt har et godt utvalg av kjoler og skjørt i 50-talls stil.
Da jeg var i midten av 30-årene gikk jeg til innkjøp av trillebag, – i hovedsak fordi jeg hadde en skulderoperasjon og innså at trillebag ville bli en nødvendighet. Jeg valgte naturligvis en kul og litt unik trillebag, og den brukes jevnlig fremdeles.
Jeg elsker hårpynt og jeg liker å sette opp håret. Dette er et problem når det regner eller snør og jeg sykler eller sparker til jobb, frisyren blir jo ødelagt. Det er ikke alltid det egner seg med paraply heller. Jeg har lenge tenkt at dette problemet må løses.
Denne uka her gikk jeg derfor til innkjøp av et regnskaut! Eller for å være mer korrekt, en hel pakke med gamle ubrukte regnskaut fra en vintage-butikk i Paris. Det er utrolig hva man kan finne via internettet.
Så nå kan jeg både gå på tur, komme meg til og fra jobb, og akk så mye annet i pøsregn, med frisyre og hårpynt godt bevart under et prikkete plastskaut! Den eneste skuffelsen så langt er at det ikke har vært noe særlig regn. Det siste der anser jeg ikke som et enormt problem, jeg antar nemlig at akkurat det vil løse seg etter hvert.
Inga 15 år og Inga 25 år ville nok ment trillebag var for de over 80 år, og plastskaut hadde antagelig ført til høylytte utrop og fornektelser!
Mens Inga 45 år smilende og entusiastisk dro frem sitt nyinnkjøpte plastskaut fra kåpelomma i går da hun var på et møte for å vise frem sitt fabelaktige nyinnkjøp mens hun håpet på regn til hun skulle sykle hjem.
Jeg har også gjennomsiktige plast-kalosjer med polkadotter beregnet for høyhælte sko, disse er perfekte når jeg skal ut å spasere i mine høye hæler i plaskregn eller snø. Er det blankis ute ifører jeg meg mine spesielle brodder beregnet for høyhælte sko. Vanlige brodder og kalosjer mangler hull for den høye hælen og kan ergo ikke brukes.
Den store fordelen med å ha litt eksentrisk klessmak er at man slipper presset med å følge med på trender.
Hvis du observerer en dame iført prikkete plastskaut, prikkete 50-talls kjole, og prikkete kalosjer utenpå prikkete røde sko med høye hæler på vei til butikken med trillebagen sin så er det altså godt mulig det ikke er en tilfeldig dame i 80-årene, men heller Inga på 45 år. Det er nemlig heldigvis ingen øvre aldersgrense på å begynne med verken plastskaut eller trillebag!