Jeg blir ofte spurt om hvorfor jeg har valgt å bo i lille Rindal.
De som spør synes tydeligvis det er ekstra rart at jeg som er kunstner frivillig vil bo på et så lite sted.
Jeg flyttet mye i barndommen, og fortsatte å flytte rundt etter det. Jeg har møbler her i huset mitt som har vært med meg rundt omkring, – på flere hybler i Kristiansund, så noen år i Ålesund, rundt i 3 forskjellige hus i England, og så tilbake igjen til Norge og Rindal.
Jeg føler meg fremdeles hjemme når jeg er i Ålesund, jeg føler meg hjemme når jeg er i Leicester i England, og jeg føler meg hjemme her i Rindal.
Et resultat av all denne flyttingen er at jeg ikke har noen dialekt, – men mer en salig blanding av mye forskjellig. Jeg har dialekt på engelsk dog, om ikke annet.
Som med det meste annet her i livet ser jeg fordeler og ulemper med å bo både i en stor by og i en liten bygd.
Det er klart jeg av og til savner å ha et kunstmiljø der jeg bor. Med tilgang på gallerier med skiftende utstillinger året rundt, kunstbutikker der jeg kan stikke innom å handle materiell når det måtte passe, og ikke minst andre kunstnere å dele erfaringer og å diskutere med.
I de fleste store byer bruker man mye tid på å komme meg fra A til B, – det går i grunnen minst en halvtime uansett hvor du skal. Her jeg bor nå kommer jeg meg til alt fra butikk, bank, lege, fysioterapeut, bibliotek, svømmehall, kino, kafe med mere på 5 min, – med sykkel eller spark.
Servicen man får på et lite sted er også et stort pluss. Her får man ting levert på døra om man handler møbler, materialer eller annet.
På Coop Prix Rindal får man kjøpt det aller meste, der kan man handle matvarer, vedovn, voksduk, superundertøy, paraply, lysestaker, leker, få blandet maling og kjøpe nøyaktig det antallet man ønsker av jernvarer som f.eks skruer. Og trenger du noe de ikke har på lager så bestiller de gjerne det.
Jeg har slekt i en liten by i Montana i USA, der har de også flere herlige små butikker som selger alt mellom himmel og jord. En av mine favoritter der er en butikk som har alt fra skinn-jakker og -kjoler, det meste man kan tenke seg laget av gevir, – inkludert lysekroner, Davy Crockett hatter, musikkinstrumenter og smykker laget av tenner og klør fra dyr som bjørn og puma, men også smykker med ekte lokale safirer. Litt utenfor byen har de også en butikk med et stort skilt utenfor som reklamerer for ”Guns, saddles, souvenirs & gifts”- rimelig assortert utvalg med andre ord.
Skulle man handlet så mye forskjellig i en storby hadde man måttet ta turen innom flere forskjellige butikker og brukt en god del mer tid.
Min venninne Åse regnet ut hvor mye tid hun og mannen brukte i uka på å dra til og fra jobb, hente og kjøre barn hit og dit da de flyttet fra Trondheim til Rindal. Jeg husker ikke helt hvor mye tid det var snakk om, men hun fant i hvert fall ut at de sparte både uker og måneder, – som de heller kunne bruke på hverandre og familien i stedet for å kjøre bil hit og dit.
Jeg har i grunnen det jeg trenger her lokalt, internett gjør det i tillegg enkelt for meg å bestille oljemaling, pensler, lerret og annet forbruksmateriell når jeg måtte trenge.
Teknologien gjør det også lettere for alle mine kunder som ikke bor i nærheten. Det er mange som tar seg en biltur hit til Rindal og Dalalåven Atelier, spesielt om sommeren eller i førjulstida. Men det er også mange som benytter seg av nettbutikken min. I tillegg har jeg jo et nettverk av kreative sjeler rundt omkring som jeg også lett kan nå via noen tastetrykk når jeg trenger å diskutere rare ideer og tanker.
Jeg er uansett glad for at jeg har prøvd begge deler, jeg tror de aller fleste av godt av å ha prøvd å bo mer enn et sted.