En av flere fordeler med å drive enkeltmannsforetak er at jeg selv kan regulere arbeidsdagen min. Men som med det meste annet her i livet har det også sine ulemper. I et enkeltmannsforetak er det for eksempel ikke mange å diskutere med når store avgjørelser skal tas. Av og til føles det som jeg bare går rundt meg selv i ring og dunker hodet i veggen innimellom. Det er til å bli gal av, og selv om jeg setter Frøya veldig høyt har altså husets pus lite å bidra med i slike sammenhenger.
For tiden er jeg midt i en fase med produktutvikling, det er ikke første gangen, men det er like frustrerende hver gang. Jeg har på følelsen at mange av mine nærmeste har merket dette. For jeg spør og graver til stadighet, spørsmål av typen
– er dette et produkt du ville ha kjøpt? Hvilke farger ville du ha foretrukket? Hvilket av disse motivene liker du best til å trykkes på dette? Osv, osv, osv.
Jeg har for lengst innsett at min smak, min stil og mitt hjem i det hele tatt ikke fungerer som noen slags norm for hva ”folk flest” ønsker å ha i sine hjem. Jeg har oransje stuevegger, eplegrønn kjøkkeninnredning og soverommet mitt er malt som en solnedgang med skyer og stjerner. Av pynt kan nevnes at jeg samler på kopier av klassiske greske og romerske statuer, disser er å finne i alle rom, inkludert på badet.
Så når jeg vurderer nye produkter spør jeg mine nærmeste om råd.
La oss kalle dem «Ingas Testpanel.» Her om dagen slo det meg at jeg er litt usikker på om testpanelet mitt er typiske for gjennomsnitts-husstanden (hvordan den nå enn måtte være).
På spørsmål om hva de syntes om mine maleri trykt på pledd har jeg blant annet fått svar av typen.
«Det er viktig at pleddet har en farge som matcher katten, slik at ikke kattehårene blir alt for synlige»
«Jeg kjøper pledd ganske ofte siden katten min sliter dem ut og krever nye»
«Har du spurt Frøya? Jeg ser for meg hun har sterke meninger om akkurat pledd!»
Testpanelet for Inga kunst-slips har vært internasjonalt, her har også begge kjønn blitt spurt siden enkelte damer har sterke meninger om hvilke klær mennene deres bruker. Blant de mer fascinerende svarene kan nevnes en av dem som sa seg inhabil fordi
«Mannen min bruker aldri slips, sist han pyntet seg plasserte han i stedet Svømmeknappen på jakkeslaget og var selv meget fornøyd med resultatet»
En svarte «Trodde det bare var bussjåfører som bruker slips nå for tiden, og kanskje drosjesjåfører også»
Blant klassiske musikere i USA, advokater i England og gårdbrukere i Rindal har jeg fått meget positive tilbakemeldinger på utkastet til slips. En rancheier i Texas svarte at han aldri bruker slips, men dette slipset vil han kjøpe.
Den engelske casinosjefen som ble spurt elsket valget av motiv og designet på slipset . Han har i tillegg gitt meg en lengre innføring i dagens slipstrender. Jeg er usikker på om han kvalifiserer som en gjennomsnitts-slipsbruker dog, siden vi snakker om en mann som innrømmer å ha over 30 juleslips (det er viktig med et for hver dag i desember hevder han), han har også et større utvalg i påskeslips og Halloweenslips. For ikke å snakke om slips som viser hans interesser. Repeterende motiv er tingen på slipsfronten nå sier han, så da så.
Noen produkter har blitt forkastet, andre har blitt midlertidig lagt på is av forskjellige grunner. Sengesett er i den kategorien, men da jeg spekulerte på hva som var best av dynetrekk til enkeltdyne eller dobbeltdyne, dyne på 2 meter eller på 2,20m. For ikke å snakke om skal man ta hensyn til alle dem som har kjøpt seg dyne på Ikea, som har helt andre mål enn de vanlige norske? Det ble vel mange problemstillinger. Vel, da spurte jeg naturligvis også hvilke dyner testpanelet mitt hadde. Her sprikte svarene i alle retninger, noen mente dobbeltdyner var best. Andre mente det var uaktuelt siden den ene sov i sommerdyne året rundt mens partneren sov under 2 vinterdyner og med ullpledd over der igjen i den kaldeste årstida.
Det beste svaret kom vel fra en mannlig venn som i det hele tatt ikke skjønte problemet. Han ante ikke hvor stor dyna hans var, hadde aldri tenkt over saken, men han merket jo det at når han skiftet sengeklær så passet de ikke alltid. Men slikt må man vel bare leve med mente han.
Slike pynteputer til sofaen har også vært et tema. Mitt private testpanel viser at enkelte kjøper nye puter eller putetrekk nesten oftere enn andre skifter sengeklær (en liten overdrivelse der, men dere skjønner nok poenget). Og så har vi de som aldri bytter ut noe før det er utslitt.
Resultatet av hele prossessen er i hvert fall at noen nye produkter allerede er i hus, og andre jobbes det fremdeles med, – kunstslipset er mest sannsynlig rett rundt hjørnet. Så får tiden vise om det selger mest til casinosjefer i England eller til lokale menn her hjemme.