Det å være omsvermet kan være riktig så hyggelig. Likevel kan det bli for mye av det gode enkelte ganger. Det finnes nemlig enkelte som ikke er i stand til å ta hintet om at de er uønsket.
Kjære K….
Nå er det en stund siden jeg har sett deg. Jeg levde egentlig i håpet om at du hadde gitt opp. At du endelig hadde glemt meg og funnet noen andre du kunne plage. Helt til lørdag, for da var brått alt tilbake ved det gamle igjen.
Jeg føler selv at jeg har gitt klart og tydelig uttrykk – både ved det jeg har sagt og gjort – om at jeg ikke ønsker deg i livet mitt. Det har for lengst gått fra det man kan kalle forsiktig hinting til mer direkte og grove uttalelser.
Til tross for dette gir du deg ikke. Du kommer tilbake gang etter gang. Du følger til og med etter meg i perioder.
Du har blandet dine venner og familie inn i det hele, noe som bare gjør situasjonen enda mer uutholdelig for min del.
Det kunne muligens vært ansett som en slags formildende omstendighet hvis jeg visste at du var ute etter noe langvarig. Men jeg har for lengst gjennomskuet deg – du er kun ute etter kortvarige gleder. Du er egoistisk av natur, alt handler om hva du vil og hva du ønsker. Jeg har dessverre både hørt om og møtt slike som deg før.
Du er langt fra unik. Jeg synes det du driver med er direkte utnyttelse av andre for å dekke dine egne behov. Jeg vet også at jeg ikke den eneste du er ute etter.
Jeg føler jeg har prøvd alt – hva skal til for å få deg ut av livet mitt for godt? Jeg blir sjelden sint, men i dette tilfellet her føler jeg grensen min er nådd for lengst.
Jeg har prøvd alt fra å godsnakke til å bruke ord og uttrykk som ikke egner seg på trykk her.
Til og med dine venner og familie har fått høre min mening om både deg og slekta di.
Foreldrene mine er delt i sitt syn på saken. Pappa er på min side mens mamma ikke helt forstår problemet, hun mener alle skapninger har et formål og en nytteverdi. Jeg sliter med å høre på henne i dette tilfellet her.
Fuglene og edderkoppene har da vel mer enn nok av både fluer, bladlus, knott, mygg og annet å spise. Jeg kan ikke skjønne at noen ville savne kleggen hvis den forsvant fra jordens overflate?
Lørdagens fjelltur med rydding av sti rundt badeplassen ved hytta resulterte i hvert fall i at jeg har nærmere 40 store røde hevelser etter kleggens intense svermerier rundt min lettkledde kropp i sommervarmen. Jeg vil påstå at det ble såpass intimt at det nærmet seg en #metoo situasjon der en stund.
Jeg dusjet praktisk talt i Autan og andre insektmidler for å holde blodsugerne unna, men det virker som om jeg er for uimotståelig rett og slett.
Det endte som så mang ganger før med kraftuttrykk, forbannelser og vill fekting mens jeg prøvde å slå i hjel flest mulig av disse innpåslitne flygerne. Det eneste stedet jeg fikk fred var under vann. Det var riktignok bare 15,4c i vannet oppe ved hytta, men jeg vurderte nesten å bare svømme rundt der hele helga. Der var det jo kleggfritt.
Det hjelper heller ikke nevneverdig å vite at blodet de suger fra meg bidrar til heftig familieforøkelse. Det at mitt blod gjør at Fru Klegg får lagt ekstra store mengder egg, slik at hun kan føre slekta si videre er så absolutt ikke noen god tanke.
Så kjære Klegg, – dette gjelder både deg og alle dine fremtidige etterkommere; kan dere vennligst la meg være i fred og finne noen andre å suge blod fra heretter? Det er snart ikke plass til flere kleggstikk på de stakkars lårene og leggene mine – er det ikke mulig å ta litt hensyn?
Det er hyggelig å føle seg attraktiv og omsvermet, men nå ble det litt vel mye!