På søndag ble jeg forfremmet.
Mulig du tenker at det er litt rart, siden det skjedde på en søndag? Eller kanskje du tenker det er litt rart siden jeg tross alt driver enkeltpersonforetak? Men dette opprykket her har ikke noe å gjøre med jobb. Jeg ble forfremmet slik på privaten. Det er mulig det også høres rart ut, siden jeg er singel og kun deler hus med katten Nils.
Forfremmelsen ble vedtatt og utført av Ronja som er 8 ½ år.
Nå har det seg slik at jeg er venninne med Eva som er Ronja sin mor. Ronja har alltid kalt meg Pingu i stedet for Inga. Det ligner jo litt, og hun likte pingvinen Pingu på barne-tv da hun var mindre. Jeg tipper hun var omtrent 3 år gammel da hun erklærte; – Jeg vet du ikke heter Pingu, men JEG kaller deg Pingu! Slik var det med den saken altså.
Dette har ført til at jeg har fått noen pingvin-relaterte julegaver opp gjennom årene, favoritten min er en rød jule-pysjamas med pingviner på. Den blir brukt hele året – jeg liker jo rødt, og Ronja (og mamman hennes) kaller meg for Pingu, så den er perfekt.
Det mest perfekte med den pysjen er minnet om den dagen den ble kjøpt. Vi tre var på julegavehandel. Inne på en klesbutikk fikk Ronja og jeg beskjed om å holde litt avstand, det skulle med andre ord handles julegaver til oss. Vi syntes naturligvis at dette tok fryktelig lang tid, for ikke å snakke om hvor kjedelig det var. – Skal vi lure mamma og gjemme oss? Spurte jeg. Ronja som da var 6 år syntes dette var en genial ide.
Vi startet med å huke oss ned bak noen klesstativ. Etter hvert som Eva gikk rundt i butikken fulgte vi etter – ikke for å spionere på hva hun kjøpte – men for å se om hun oppdaga at vi var borte. Høydepunktet kom da vi satt på gulvet inne blant klærne i et klesstativ, og en kunde plutselig fant oss mens hun kikket etter en genser! Vi fniste i overstadig spenning og krabbet på alle fire til et annet stativ, mens vi jevnlig speidet rundt oss for å sjekke at vi ikke ble oppdaget av Eva. Vi ble dog oppdaget av opptil flere forfjamsede ansatte og kunder. Det er mulig de syntes det var rart at en dame i 40-årene satt gjemt inne blant klærne, hun på 6 år slapp liksom litt lettere unna. Til slutt var gave-innkjøpene gjort, Eva vandret mot utgangen og kikket rundt seg, da hun ikke så oss dro hun frem mobilen.
Vi ble såååååå skuffa! Hun lette ikke en gang!!!! Da telefonen min ringte var jeg redd skjulestedet vårt skulle blir oppdaget, jeg svarte naturligvis ikke, men Eva hadde uansett kommet utenfor og hørte ingenting.
Ronja og jeg så skuffet på hverandre, krabbet frem, listet oss etter Eva før vi brått hoppet frem og ropte; Så du oss ikke? Om ikke annet fikk vi gleden over at hun skvatt, før hun måtte høre på at vi to snakket og lo i munnen på hverandre mens vi fortalte hvordan vi hadde gjemt oss og hvordan kundene hadde sett rart på oss. Vi la naturligvis også inn en klage på manglende leteaksjon. Hun mente dog det ikke var logisk å lete etter oss, da hun antok at hennes ansvarlig voksne venninne hadde tatt med seg datteren hennes ut av klesbutikken for å sette oss ned og vente et sted. Jeg fatter den dag i dag ikke hva hun mente. Hun burde jo vite at jeg er alt for leken til å gjøre noe så kjedelig.
Da julekvelden kom fikk jeg se hva som hadde blitt kjøpt mens Ronja og jeg satt på gulvet og gjemte oss blant alskens klær. Da pakket jeg altså opp verdens fineste jule-pingvin-pysjamas. Pingu-pysjen vil bli brukt til den faller fra hverandre, den har ekstremt høy affeksjonsverdi.
Nå på søndag skulle vi tre på hytttetur. Jeg stod på avtalt møtested og ventet, da bilen deres kom så jeg at Ronja omtrent hoppet i setet mens hun smilte og så på meg. Hun åpnet døra FØR bilen hadde parkert helt og utbrøt umiddelbart; – Æ MÅ fortell dæ nåkka, nåkka viktig! Hun hoppet ut av bilen og løp mot meg med et stort smil.
Jeg så for meg at kattene hennes hadde gjort noe rart, eller kanskje de hadde sett et dyr på veien hit. Jeg var ikke i nærheten en gang. Ronja så på meg med et gravalvorlig blikk før hun sa; – Æ har bestæmt mæ for at æ ska kaill dæ for TANTE Pingu
Jeg innrømmer at jeg smeltet umiddelbart.
Så nå på søndag gikk jeg altså fra å være bare Pingu til å bli forfremmet, eller skal vi si oppgradert, til Tante Pingu. Jeg er usikker på om det er kravling inne blant alskens klær på klesbutikker som har gjort meg fortjent til denne tittelen, eller min innbitte innsats i akebakken sammen med Ronja og Eva – noe som forøvrig har ført til at jeg har endt opp med skrubbsår og blåflekker nedover rumpe, hofte, lår og rygg – for ikke å snakke om at vi har hylt oss stemmeløse.
Jeg vil tro at det ikke er min badenymfe-innsats i hvert fall, da jeg kaster meg uti og bader straks isen går, mens Ronja er i motsatt ende av skalaen. Jeg bruker å gjøre det jeg kan for å lure henne uti vannet, og har ingen planer om å gi meg på den fronten.
I fjor sommer overhørte vi henne på telefonen til en venninne, etter at vi hadde hatt en herlig badedag sammen. Ronja sa: – I dag har æ bada på Tjønna i Rindaln, de e det varmast badevatne i heile Norge no, og de va ISKALDT!
Vi kommer nok aldri til å bli helt enige der altså!
Men det gjør ikke noe, for jeg har jo blitt forfremmet, og fått en helt fantastisk tittel!
