De aller fleste har nok hatt minst et nyttårsforsett i sitt liv. Jeg har for lengst sluttet med de mer tradisjonelle nyttårsforsettene.
Det er nok ikke det at jeg har blitt så mye klokere med alderen. Jeg vil heller si at jeg har blitt noe mer realistisk på egne vegne. Jeg kjenner meg selv alt for godt til å kaste bort energi på urealistiske nyttårsforsett av typen trimme masse, bli supersprek, gå ned 25kg og kutte ned på osteforbruket mitt.
Mine nyttårsforsett har de senere årene heller vært av typen nyte livet litt mer, sette av mer tid til egenpleie, lek og moro, jobbe og stresse mindre.
Skal jeg være helt ærlig har ikke delen om å jobbe mindre nødvendigvis fungert så bra alltid den heller. Med unntak av sykdom er det ikke så enkelt å jobbe mindre når man driver eget firma og bor alene. Men om ikke annet er jeg ganske flink til å være leken og til å ha det gøy!
Nyttårsaften 2017 vedtok min venninne Stine et nyttårsforsett som inkluderte meg.
Forsettet var egentlig et vedtak. Hun vedtok at i 2018 skulle vi tre venninnene; Stine, Mildrid og jeg finne på noe sammen minst en gang i måneden. Dette er den eneste gangen i mitt liv jeg har opplevd at noen andre har kommet med et nyttårsforsett på mine vegne. På vegne av 3 personer faktisk.
Det er naturlig nok mye mer gøy med lystbetonte og artige nyttårsforsett, de er også langt lettere å holde. Vi tre greide å holde dette nyttårsforsettet helt frem til oktober 2023. Jeg håper naturligvis vi skal komme oss på rett kjøl igjen. Før Stine sitt nyttårsforsett hadde vi som mål å få til 1-2 hytteturer sammen i løpet av et år, et lite forsett førte altså til 6 år med mye kos, lek og moro, og utrolig varierte månedlige aktiviteter. Forhåpentligvis er det ikke over enda.
På slutten av 2020 vedtok jeg å prøve meg på et litt mer alvorlig og forpliktende nyttårsforsett enn mer moro. Jeg lovte meg selv å gjøre mitt ytterste for å overnatte på hytta minst en gang i måneden i det kommende året. Jeg fortalte det ikke til noen, i frykt for at det var uoppnåelig. Men målet mitt var at dette skulle bli en ny fast tradisjon. Noe det har blitt. Antallet overnattinger har variert, men jeg har sovet langt mer på hytta de siste tre årene enn tidligere.
Jeg kom ikke helt i mål i fjor, da en kombinasjon av jobb, vær og helse gjorde at jeg ikke rakk noen desembertur. Men det ble 25 netter på hytta på meg i 2023, det er uansett ikke verst.
Min faste turkamerat på fire poter – katten Nils – er med på disse turene så lenge det ikke er så mye dypsnø at han forsvinner helt. Han går selv, og jeg må si at det er betraktelig mer imponerende å gå 5 km på små kattepoter enn på ski. Han burde egentlig hatt skritt-teller! Det er naturligvis Nils som bestemmer tempoet. Han er for øvrig storfornøyd med turlivet og vil helst overnatte minimum 2-3 netter hver gang vi er på hytta.
Jeg har ikke blitt sprekere, slankere, rikere eller mer fornuftig. Men jeg har kommet meg ut på fjelltur i hvert fall en gang i måneden – med unntak av desember da det kun ble noen skiturer i lysløypa. Heldigvis konkurrerer jeg kun med meg selv. Det viktigste for min del er at en slik tur gjør godt for både hodet og kroppen.
Øverst foto av linotrykket Klatrepus som er inspirert av Nils på en av våre mange hytteturer i fjor