Jeg begynte å samle på oppskrifter som 5-6-åring.
Det var både oppskrifter jeg skrev ned selv, fikk av andre og de jeg klipte ut av ukeblad og aviser.
Jeg husker de to første veldig godt; det var eggedosis med revet kokesjokolade på toppen, og oppskrift på sjokoladekake-glasur.
Merk at jeg ikke hadde peiling på hvordan jeg skulle lage sjokoladekake, men det gikk altså fint å bare spise sjokoladeglasur, så det så!
Noen av mine mest intense oppskrifts-minner kretser rundt mormor. Mormor hadde et hav av oppskrifter inne på kammerset. Jeg elsket å se på bildene. Mormor på sin side hadde like mye glede av å lese selve oppskriftene.
Det syntes jeg var litt rart.
Hvordan kunne hun vite om det smakte godt da?
Bare ved å lese, helt uten bilder som viste maten?
Mormor forklarte at slikt lærte man etter å ha laget en del mat.
I øverste skuff i kommoden på mormors kjøkken lå en godt brukt kladdebok. Den var fullskrevet av oppskrifter fra den gangen hun gikk på skolen.
Jeg har så fine minner fra å sitte på en krakk på mormors kjøkken, lent over spisebordet -som alltid var dekt av en fargerik voksduk – mens jeg tolket meg gjennom mormors løkkeskrift.
Det var her jeg første gang hørte om måneskinnsfromasj, det måtte vi naturligvis lage.
Vi laget mye av maten i den kladdeboka.
Men jeg falt fremdeles for fristende bilder. Hver gang jeg fant en oppskrift jeg likte i et ukeblad – uansett hvor jeg var – spurte jeg pent om å få klippe den ut. Oppskriftene ble limt på ark og satt i ringperm.
Samlingen ble omfattende nok til at jeg etter hvert måtte dele den inn i middager, dessert, kaker, bakst og annet.
Det var ikke alltid jeg fikk testet dem hjemme. Mamma mente jeg rotet vel mye på kjøkkenet når jeg eksperimenterte der. Løsningen ble å dra til mormor eller bestemor for å lage mat på deres kjøkken. De klaget aldri over rotet.
Det var hos mormor jeg bakte mine første boller, og på hennes kjøkken jeg testet ut nye retter vi hadde laget i heimkunnskapen på skolen.
Med årene sluttet mormor å eksperimentere på kjøkkenet, men hun var likevel den mest entusiastiske jeg vet om hvis jeg fortalte om mat jeg hadde laget, eller skulle lage. Mormor ba da om fullt referat.
Jeg ristet litt på hodet av at hun leste oppskrifter på matretter hun helt klart aldri ville prøve ut. Men mormor kosa seg, og hevdet hun nesten kunne smake maten bare ved å lese.
Det er mye rart som kan gå i arv.
Jeg fikk en airfryer til bursdagen, og i går leste jeg en airfryer-kokebok fra perm til perm. Inkludert oppskriftene jeg garantert aldri kommer til å lage! I tillegg refererte jeg alle de mest fristende oppskriftene til min bestevenn Alex i England. Den stakkars mannen har fått tilsendt både bilder og forklaringer. Det er for øvrig helt normalt for oss to, det hender vi lager middag sammen på videosamtale, da vi begge er entusiastiske hobby-kokker.
Jeg synes nesten jeg hører mormor i hodet mitt nå. Hadde hun fremdeles vært i live skulle vi ha lest kokeboka sammen og så tuslet inn på kjøkkenet og laget noe god mat.
Øverst og under her foto av oppskrifter jeg har arvet
