Jeg mener det er viktig å være leken. Jeg blir aldri for gammel til å ha det gøy – lek og moro skaper livsglede og gir energi. Jeg er så heldig å ha venner som jeg kan leke sammen med selv om vi alle er i slutten av 40-årene. Et av årets høydepunkt er den årlige Charterturen jeg har med mine gode venner Stine og Mildrid.
Det store internettet kan fortelle at chartertur er en organisert feriereise der en reisearrangør ordner med både transport og overnatting. Videre står det at charterturer ofte går til sydlige og varmere strøk. I vårt tilfelle har charterturene alltid blitt lagt til Trøndelag, nærmere bestemt til Mildrids hytte ved Langvatnet, ikke akkurat varmere strøk. Men en organisert feriereise er det uten tvil, selv om den er noe kompakt, charterturene våre varer vanligvis et sted mellom 23 – 26 timer.
Kort oppsummert har vi altså en meget kortreist, effektiv, økonomisk og miljøvennlig charter-hyttetur. Hovedingrediensene er latter, moro, galskap og god mat. Disse turene har også ført til en del nye tradisjoner og lokale stedsnavn.
Årets tur gikk av stabelen forrige helg. Jeg liker å organisere, så opp gjennom årene har jeg automatisk blitt en slags Reiseleder. I år lagde jeg laminerte navnekort med titler til oss alle. Disse ble utlevert til passasjerene etter hvert som de boardet Toyotaen. Vi har nemlig boarding må vite, og jeg er Pilot. Stine er siste passasjer som hentes, når hun er om bord annonserer jeg alltid; Boarding completed, fasten seatbelts.
Sekkene våre er latterlig tunge hvert år. Det blir nemlig ikke chartertur uten egne fargekoordinerte piknikglass, en mini taxfree-handlevogn med varer, krystall-glass, -skåler og serveringsbrett som skal brukes underveis før vi er fremme, og noen overraskelser! I fjor hadde vi Hawaii-tema så da overrasket Reiselederen med fargekoordinerte bastskjørt, blomsterkranser og paraplydrinker. Værgudene lo godt da de hørte rykter om Hawaii-tema og leverte grå himmel og plaskregn. Brått fikk drinkparaplyene en ny funksjon, de sørget nemlig for at de tropiske drinkene våre ikke ble utvannet av regnvann.
For sol, regn, eller snø, vi har opp til flere innlagte pauser underveis på disse turene våre. Rekorden vår er å bruke 3 timer og 40 minutter på en tur som andre går på 40 minutter. Ved parkeringa får alle utlevert en liten pose med nøtter eller potetgull og en drikke, akkurat slik man bruker å få på en lengre flytur. Dette har Stine ansvar for, hun er nemlig Godterisjef. Dette er tursnacks og spises og drikkes mens vi går, nå er vi jo om bord i et fly, altså i bevegelse.
Flyruta kan variere ganske mye. Mildrid er supersprek og utgjør alltid fortroppen, hun er også kjent for sin manglende stedsans og har den unike evnen at hun greier å rote seg bort på vei til sin egen hytte. Tittelen på hennes laminerte navnekort er naturligvis Veiviser. Selv er jeg Pilot & Kokk.
Første stopp undervis er på Chartersteinen som ligger på Schiphol flyplass i Amsterdam, der er det jo ofte flybytte må vite. Det er utrolig hva som kan skje mens vi venter på neste fly; et år hadde Senterpartiet valgkampstand med brosjyrer der, i fjor var det musikk og dans med bastskjørt. Ventetiden på neste fly er en ypperlig anledning til å spise, og serveringen er upåklagelig. Opp fra de overfylte ryggsekkene kommer alt fra håndlagde piknikbord i eik til champagneflasker og krystallglass. Det som er mest gøy er at ingen av oss vet hva de andre har planlagt til de forskjellige stoppene.
På fredag hadde vi sol fra blå himmel og uteserveringen i Amsterdam bestod av moreller, kokosboller, sjokoladepudding med vaniljesaus og Madeira. Det viste seg dog at Mildrid hadde glemt å pakke skjeer, vi kan vel alle være enige om at det ikke frister å spise sjokoladepudding med vaniljesaus med fingrene. Konklusjonen ble at mangel på teskjeer egentlig var GENIALT, for dette førte til felles problemløsing og ergo teambygging! I tillegg er skjeproblematikk nesten litt i tiden, det har jo vært mye snakk om lite funksjonelle skjeer i diverse materialer etter at det ble slutt på plastskjeer på yoghurter og porsjonsdesserter.
Esken til de bittesmå Madeiraflaskene ble demontert og gjort om til bestikk, Stine og jeg var ikke overvettes imponert over kvaliteten, mens Mildrid smilte bredt og utbrøt: Ta va nå ei guste smooth stjei!
Etter Chartersteinen kommer Isplassen, mens siste stopp heter Portvinsbenken.
Charterturene våre har involvert alt fra bading, soling, stoltrim og brettspill til håndpisking, på rundgang, av eggehviter og krem til pavlova. Selv om dette er en hytte med brønn, solcellepanel og utedo driver vi ikke med noe hermetikk eller posemat. Jeg er som sagt turens kokk og har ansvar for middagen, det har blitt servert mye spennende og kreativ mat på turene.
Det har hendt at Mildrid og jeg har vært litt frustrert over at Stine våkner fryktelig tidlig, så i fjor erklære hytte-eieren ved leggetid; Den som våkner først i morgen……går og legger seg igjen!
Gjett hvem som våknet først? Stine og jeg våknet av lyder som tilsa at hotelleieren gikk gjennom dørene før hun åpnet dem, fulgt av en løs en flokk med elefanter på flukt.
På vinter-charter er det naturligvis slik at den som våkner først neste dag har ansvar for å tenne opp i ovnen.
Apropos tradisjoner, i september skal vi tre fortsette med en annen tradisjon vi har, da skal vi arrangere Navnefest for Mildrids to kattunger.
Vi har også lagt en plan om felles omsorgsbolig når den tiden kommer – det blir nok mye latter der!
Øverst foto av trioen med sine nye navneskilt
