– Hvor gamle er dere egentlig? spurte mamma leende her om dagen.
Foranledningen til spørsmålet var at jeg hadde informert om at jeg skulle bort til en venninne den kvelden. For å ha navnefest for kattene hennes. Da hun i tillegg fikk vite at jeg hadde brukt tid på å skrive tale og lage navnetavler ristet hun på hodet og sa: – Tar dere det SÅ seriøst?
Navnefest for katter? tenker du kanskje nå. Vel, katte-seremonier og feiringer har faktisk blitt en tradisjon for oss – så rart det nå enn høres ut. Det hele startet for omtrent 35 år siden – med en hund.
Da jeg var i 11-12-års alderen fikk tanten til min venninne Stine en valp. Vi var 4 jenter som da raskt vedtok at vi naturligvis måtte ha dåp for valpen Pia.
Pia var en lubben liten mops. Hun ble iført en ærverdig gammel dåpskjole. Hundeieren – Tante Britt – stilte med lokaler og disket opp med vafler, gele med kakelys og champagnebrus.
Vi fire jentene; Stine, Midrid, min tvillingsøster Elin og jeg stilte alle i vår fineste stas. Med moten på 80-tallet betydde det at vi alle hadde hvite skjorter, skjørt, og enten knallfarget skinnslips eller tversoversløyfe. Stine stilte i tillegg med skjørt rundt halsen som kjortel og en halv fotball på hodet, hun var prest og hadde skrevet tale.
Det var en helt fantastisk dag!
Jeg har i ettertid lurt litt på hvordan det gikk med den dåpskjolen, jeg sliter med å se for meg at den kom seg helt uskadet gjennom seansen.
I løpet av de 35 årene siden denne dagen har mye skjedd. En av oss har gått bort, og jeg har ikke alltid hatt like mye kontakt med de andre to. Studier og jobb førte oss langt unna hverandre både geografisk og interessemessig i perioder.
Slik er det med vennskap. Noen venner vokser man fra, mens med andre kan man treffes etter flere års fravær og fremdeles ha samme kjemi som den gangen man møttes daglig.
Til tross for mange ulikheter, forskjellige interesser, jobber og livssituasjoner så har vi tre fremdeles den samme entusiasmen og gleden over rare og morsomme begivenheter. Da Mildrid fikk katt for 11 år siden ble det raskt vedtatt at det hadde vært alt for få feiringer av kjæledyr de siste 35 årene. Jeg tok gladelig over seremoni-ansvaret, så dermed ble det navnefest i stedet for dåp.
Etter det var det gjort, siden den gangen har det blitt både flere katte-navnefester, bursdagsfeiringer for katten Frøya og gravøl for ku (kua Inga faktisk). Kua Inga var for øvrig oppkalt etter meg, og måtte bøte med livet da hun «valgte» å forbli barnløs. Jeg stilte i fotsid svart fløyelskjole og poserte sammen med min navnesøster i fjøset. Bonden selv syntes nok vi overdramatiserte det hele litt vel mye.
Forrige uke hadde vi katte-navnefest for Egil Alejandro og Olise Olivia. Vi var 3 voksne og 2 katter, ikke overraskende har barna til mine to venninner vokst fra oss når vi holder på med slike aktiviteter. Ved forrige katte-navnefest var vi nemlig 3 voksne, 2 katter og 5 barn.
Som seg hør og bør på en slik stor dag var vi alle pyntet, i stedet for blå skinnslips og tversoversløyfer gikk det i kjoler denne gangen.
Seremonien startet med musikken fra Løvenes Konge, før jeg holdt tale – enkelte mente jeg hadde tatt taleoppdraget vel alvorlig, og slet med å holde seg seriøse. Til slutt fikk småpusene utlevert hver sin fine navnetavle som jeg hadde laget for anledningen. Navnepusebarna streiket ganske kraftig da de ble forsøkt inntullet i henholdsvis blondegardin og katteskjerf i anledning seremonien. De var heller ikke særlig samarbeidsvillige når det gjaldt å sitte pent i armene til Stine og Mildrid under seremonien for å høre på tale, men utviste langt større entusiasme da de fikk gourmet-kattemat, ny katteleke og hver sin ballong.
Matmor til de søte små disket opp med både en bedre middag og nydelig kake til oss menneskene, og undertegnede valgte å tilbringe mesteparten av kvelden lekende på gulvet sammen med de søte små.
Jeg innser nå at husets pus Nils ikke har hatt en eneste seremoni enda, det er godt mulig det må bli kattebursdag neste sommer selv om han bare fyller 4 år. Jeg kan jo ikke ha noe av at han føler seg forbigått og oversett må vite!
øverst foto fra dåpen til hunden Pia på 80-tallet, fra venstre meg, Mildrid, Stine og Elin
