Jeg vil tro de fleste har hatt nyttårsforsett i sitt liv, i hvert fall en gang? Jeg har selv prøvd alt fra de mer tradisjonelle til nyttårsforsett av typen; ha det mer gøy og jobbe mindre.
I fjor vedtok min venninne Stine et nyttårsforsett som inkluderte meg.
Vedtaket var at i 2018 skulle vi tre venninnene; Stine, Mildrid og jeg finne på noe sammen minst en gang i måneden.
Jeg har naturligvis hatt nyttårsforsett av typen som går ut på å bli sprekere, slankere, mer fornuftig og alt slikt tidligere.
Jeg har også hatt nyttårsforsett av typen å gå fra typen, si opp jobben, flytte, få firmaet til å gå bedre m.m. Et år hadde jeg som nyttårsforsett å greie å skrape sammen nok penger til min første bil – noe jeg forøvrig rakk mot slutten av det året (i en alder av 40).
Dette er nok første gangen noen andre har kommet med et nyttårsforsett FOR meg, på vegne av 3 personer faktisk.
Vi er nå i november og i rute faktisk! Jeg håper at vi kan videreføre dette hvert år!
Før hadde vi som mål å greie 1-2 hytteturer sammen i året, vi greide aldri å finne tid og sted som passet alle oftere enn som så. Noen av oss er ganske impulsive, mens andre helst vil planlegge alt minst 3 måneder i forveien…
Men nå MÅ vi jo gjennomføre. Månedsaktivitetene våre har vært varierte.
Alt fra hyttetur i januar, som inkluderte strabasiøs skitur, – med tunge sekker i djupsnø og kveldsmørke, – til frokost på en rampe i mai. Piknik både på fjelltopper om vinteren og kombinert med badeliv om sommeren, sykkelturer med servering av mikrobrygget øl. For ikke å snakke om tidenes mest klabbete skitur, som var uendelig lang, – der ingen hadde noe som lignet gli, – Stines sønn måtte rykke ut på snøscooter med nye ski til henne, – vi lo så vi hadde vondt i magemusklene i flere dager etterpå.
Der må jeg for øvrig påpeke at jeg endelig fikk gjennomslag for at det ikke bør være lov å dra på tur uten niste. Turen tok nemlig 2-3 timer mer enn planlagt.
Apropos niste… Oktober-aktiviteten var steinhard treningsøkt. Vi hadde blitt lovd masse svetting og muskler som skrek i smerte. Jeg har stor tro på at det aldri er feil med mat, så jeg ankom med ryggsekk med suppetermos med nylagd gresskarsuppe. Jeg hadde naturligvis også servietter, kopper og skjeer til alle mann. Vi endte med å sitte på treningsapparatene og spise suppe en hel kveld, – den eneste fysiske aktiviteten var å pakke alt inn og ut av sekken min…
Vi har naturligvis regler, – sammenkomster der andre er med telles ikke.
Så selv om vi alle tre var med på bursdagsfest i anledning Frøyapus sin 18-års dag i september gjaldt ikke det, for der var vi jo flere. Andre måneder har superspreke Mildrid vært på tur med både meg og Stine, – hver for oss. Men det hjelper jo ikke, alle 3 må være samlet.
Noen måneder har vi slitt panisk for å få dette til å gå opp, Det har ført til mange kreative forslag på tampen. Alt fra aktiviteter klokka 6 om morgenen til kveldstur rundt midnatt. En gang endte vi opp i lysløypa på månedens siste dag, da hadde vi vel egentlig kun 1 time til rådighet. Men når hun som går først ikke en gang greier å følge sporet i ei lysløype endte vi med å kave oss gjennom det meste av krattskog på sentrum og havne borti et byggefelt til allmenn forlystelse!
November-oppdraget er ikke gjennomført enda, men dato er satt.
På lista over foreslåtte aktiviteter står blant annet omprogrammering av automatisk katte-foringsautomat (Stine trenger hjelp til å kontrollere matinntaket til den lettere overvektige pusen sin), kreativt juleverksted (en typisk Inga-aktivitet) og juletrehogst for å finne juletre til låvebrua på Dalalåven Atelier.
Akkurat nå tenker jeg at vi sikkert kan kombinere og få inn alt dette på en dag, vi får se!
Det eneste som er sikkert er at vi aldri får med Mildrid på puslespill som månedsaktivtet, på samme måte som vi heller aldri får med Stine på svømming utendørs i Norge. Selv er jeg i grunnen ganske fleksibel, så lenge det er mat involvert!
Gøy er det i hvert fall, og hvis du har venner du ikke ser ofte nok anbefaler jeg å låne denne ideen og lage et nyttårsforsett for 2019!
