Jeg har vokst opp med den husregelen at det ikke er lov å kjøpe noe til seg selv i årets 2-3 siste måneder. I stedet skal man ønske seg det til jul.
Jeg synes i grunnen dette er en fin liten regel, i familien min passer det i tillegg ekstra godt siden vi alle har bursdag i årets 3 siste måneder.
Det er ikke alle det er like enkelt å kjøpe gaver til, – flere og flere mennesker har «alt». Er det noen jeg synes det er litt vanskelig å finne gave til spør jeg gjerne om de har en ønskeliste til meg. Ønskelister er jo egentlig helt genialt, i hvert fall så lenge de inneholder ønsker i forskjellige prisklasser. Illustrasjonbildet til denne bloggen er ønskelisten til min lille venninne Ronja fra i fjor, da hun var 6 år. Ønskelisten hennes oppfyller helt klart det kravet da hun ønsker seg både noe så overkommelig som en lypsyl, men også et lyssverd, en ekte drage, enhjørning og ponni….
De fleste på min gaveliste er voksne, det blir ikke nødvendigvis så mye lettere av den grunn.
Av prinsipp gir jeg aldri penger, folk får være så uenige de bare vil i den saken, men for min del blir det alt for upersonlig.
Jeg må innrømme at jeg ble litt glad da jeg leste at noen økonomer har regnet seg frem til at julegaver har en subjektiv verdi for mottakeren som er høyere enn gavens kostnad.
For julegaver handler om så mye mer. Det handler om tradisjoner, om omtanke for hverandre, og om gleden ved å gi.
Selv har jeg aldri hatt særlig god økonomi, så gavene jeg gir er langt fra overdådige. Jeg har laget mange gaver selv opp gjennom årene, alt fra diverse tegninger og maleri da jeg var kunststudent til hjemmelagde matgaver i nyere tid. (den nærmeste familien sitter på mye dårlig kunst laget av en ung og entusiastisk kunststudent. Sett med dagens blikk hadde mye av dette vært ypperlig på et bål eller som opptenn i vedovnen i mine øyne)
Selv ønsker jeg meg alltid bøker. Siden jeg leser mye er det ikke lett for andre å vite hva jeg har lest og ikke, derfor har jeg alltid en egen bok-ønskeliste. Jeg synes også alltid det er stas med gavekort fra bokhandel. De som ber om å få ønskeliste fra meg får ofte noen boktitler, selv om det også finnes andre ting på lista mi.
Min venninne Gunn Marit er forfatter, hun elsker ugler og bøker. Når jeg ser noe litteratur- eller ugle-relatert som kan passe henne kjøper jeg det, – uansett om det er februar eller desember.
Min venninne Stine kjøper de rareste gaver til meg, alt fra puslespill med nudler som motiv til fiskeformede sandaler. Hver gang jeg finner noe rart når jeg er ute og reiser kjøper jeg det til Stine. I fjor fikk hun enn liten solcelle-drevet pave som står og vinker fra meg. Den hadde jeg kjøpt til henne på en jobbreise i Italia 1 ½ år tidligere. Årets gave til Stine er for lengst innkjøpt, den er også av den unyttige, men morsomme typen.
Min egen ønskeliste er også variert – litt slik som Ronja sin.
Siden jeg hovedsakelig kun går i kjoler og skjørt året rundt ønsker jeg meg hjemmestrikkede leggvarmere. Det holder ikke alltid med ullstrømpebukse i vinterkulda, og vinterkåpa mi – som jeg har arvet etter mormor – er betraktelig kortere enn den jeg hadde før. Siden jeg er over middels opptatt av fargekoordinering ønsker jeg meg egentlig flere par med leggvarmere, gjerne i rødt, grønt, turkis og svart, da har jeg jo noen som matcher alle antrekk og anledninger!
Jeg bor i et gammelt trekkfullt og gulvkaldt hus, og sliter jevnlig ut tøfler og ullsokker, så det ønsker jeg meg også.
Ronja ønsket seg drage og enhjørning, og jeg ønsker meg ny bil. Den forrige har nemlig avgått ved døden. Bilen bør aller helst ha prikker! Men jeg tror ikke nissen oppfyller slike ønsker – altså verken enhjørninger, drager eller biler – uansett hvor snill jeg prøver å være nå på slutten av året.
Aller høyest på ønskelista er egentlig en ny tarm. Når jeg først er i gang tror jeg at jeg skal slå til med å ønske meg flere reservedeler. Et nytt underliv hadde heller ikke vært så dumt. Men jeg får kanskje nøye meg med den operasjonen jeg uansett skal ha 22.desember.
I år skal jeg åpne julegavene mine den 20.desember, før jeg reiser til sykehuset i Oslo. Siden jula skal tilbringes alene på sykehus ønsker jeg meg kanskje mest av alt noe å pusle med mens jeg er der. Gode bøker, puslespill med litt artige motiv, og annet tidsfordriv rett og slett.
Det er klart jeg kan kjøpe meg et puslespill selv, men jeg synes faktisk det er litt stas å kunne ønske seg noe!
Det er jo egentlig litt trist hvis alle skal kunne kjøpe seg alt de har lyst på og faktisk aldri ønske seg noe! Eller er det bare jeg som er fryktelig gammeldags?