I en alder av 43 år har jeg nå hatt min første helg i campingvogn. Ikke hadde jeg trodd at jeg noensinne skulle tilbringe ei langhelg på campingtur bare 7 mil hjemmefra, på Berkåk.
Mine tidligere campingopplevelser er stort sett basert på teltturer med familien i tidlig barndom.
Nå har det seg slik at det ikke flyter over av hotell i området der, og som utstiller på Rennebumartnan hadde jeg behov for et sted å bo. Løsningen ble å leie campingvogn.
Det viste seg ganske raskt at jeg ikke var helt rutinert på campinglivet. Men det kan man kanskje heller ikke vente av en noe eksentrisk kunstner som førstegangs-campingvogn-turist?
Den første morgenen var jeg mildt sagt stuptrøtt etter å ha hørt på trommende regn hele natta. Ikke visste jeg at regn kan lage SÅ mye lyd i en campingvogn! Jeg hadde vært så forutseende at jeg hadde tatt med antrekk til å løpe fra campingvogna og ned til garderoben med dusj og toalett.
Det var bare det at jeg hadde basert meg på sommervær. Jeg våknet til sur vind, regn og et gjørmehav.
Jeg fikk noen blikk da jeg løp gjennom søledammer og gjørme iført kun rød silkemorgenkåpe og semskede sandaler med strasspynt.
Alle andre jeg møtte der nede var iført støvler, goretex-sko, store strikkagensere, allværsjakker med hette, ullsokker, joggebukser, med mere. Mange hadde i tillegg paraply. Jeg hadde ikke en gang med meg frotte-morgenkåpen min. Den i silke tar jo mindre plass i kofferten så det måtte være lurt tenkte jeg.
Ulempen med silkemorgenkåper er at uansett hvordan man knyter beltet så har det en tendens til å gli opp. I tillegg er stoffet lett og flagrende, lite egnet for å løpe rundt utendørs i vind. Dette førte til noe ufrivillig underholdning ved et par anledninger.
Lørdagskveld var det middag med påfølgende dans for alle oss utstillerne. Det var da jeg oppdaget at tyllskjørt og campingvogn er en dårlig kombinasjon. Campingvogna var stor og fin, eieren hadde til og med pyntet med vase med friske blomster på bordet. Jeg har dog ikke tall på hvor mange ganger den ble veltet…. Du kan selv prøve å gå frem og tilbake mellom kjøkkenbenk og bord i en campingvogn iført tyllskjørt. Man får på et vis moppet med seg litt forskjellig fra bord og benk på turen. Et godt råd: Tyllskjørt bør altså tas på utenfor, – når man forlater campingvogna!
Noen mennesker er fargeblinde, jeg definerer meg selv som bilblind.
Det er en grunn til at bilen min har røde polkadotter, øyenvipper, Dronning Elizabeth i baksetet, hula-hula-dame på dashbordet, og en stor rødstripete slange i hattehylla. Uten alt dette finner jeg rett og slett ikke riktig bil hvis den er parkert andre steder enn i egen garasje.
Allerede ved ankomst oppdaget jeg at denne diagnosen må utvides til å også gjelde campingvogner. Der stod jeg med en stoooor pose med dobbeltdyne og puter i ene hånda, en stor veske over skuldra, et handlenett med mat, og en trillekoffert ved min side, men fikk ikke låst opp døra på den hersens campingvogna. Helt til det slo meg at dette kanskje var feil vogn! Jeg bør kanskje legge til at vogna jeg prøvde å låse meg inn i ikke lignet den jeg hadde leid i det hele tatt, – i følge alle andre altså.
Ved en senere anledning ble jeg stoppet da jeg holdt på å gå inn i en bobil. Kjæresten forklarte tålmodig at hvis jeg fant ratt og pedaler innendørs så hadde jeg gått feil. Da er det ikke campingvogn men bobil.
Under middagen lørdag ble noe av dette fortalt til de rundt oss. Og brått slo det meg; campingvogna trengte røde polkadotter! Da hadde jo hverdagen som campingvogn-beboer blitt akk så mye lettere. På Rennebumartnan har de tema hvert år, årets tema var Rampestreker. Varaordføreren og jeg greide å få tak i rødt papir og sakser, og alle rundt bordet ble involvert. Kaffe og kaker ble glemt, her skulle det klippes polkadotter! Nå hadde jeg hatt et utendørs tegnekurs med aktmodell tidligere på dagen der ordføreren ble utfordret og stilte som tegner. Han er riktig så sporty, men helt klart flinkere til å tegne enn til å klippe polkadotter på frihånd! I nattens mulm og mørke ble campingvogna dekorert med masse røde polkadotter og «Inga du bor her!» skrevet med rød tape, godt akkompagnert av fnising og latter!
Campingvogn-livet ble riktig så gøy det, og etter pyntingen av vogna gikk jeg ikke feil en eneste gang! Heldigvis hadde eieren humoristisk sans og tok det hele med godt humør, jeg fikk ikke en gang påført Rampestrek-gebyr på fakturaen!
Jeg er allerede klar for neste år, da skal jeg ta med paraply og litt mer fornuftig fottøy!
