Ro ned, pust sakte, og bli mer som en sjøku

Jeg har en tendens til å gå inn i ting med hud og hår. Jeg er nok litt perfeksjonist, skal jeg først gjøre noe så vil jeg gjøre det skikkelig. Jeg tenker og planlegger mye, kanskje vel mye hevdes det.

Av og til jobber man så mye at kroppen ikke vil mer. Når man lider av alt for mye stress er det ikke unormalt at det til slutt gir seg utslag fysisk på et eller annet vis. Det skjedde med meg denne uka. Det er ikke første gang, og kjenner jeg meg selv rett blir det dessverre heller ikke siste gang.

Immunforsvaret mitt sa rett og slett stopp, la seg ned og sluttet å fungere. Det endte med at jeg ble tvunget til å krype under dyna og ta det med ro noen dager for å prøve å komme til hektene igjen.

Halloooooooo!!!!
Dette har jeg da ikke tid til nå tenkte jeg i fortvilelse!
Møkkakropp!
Jeg har en utstillingsåpning der jeg skal ha ansvar for andre kunstnere nå i helga. Det har jeg aldri gjort før, så jeg er bekymret for om jeg har husket alt. Tenk om jeg glemmer noe!
Rett etter helga drar jeg til Rio de Janeiro for å delta på min første utstilling i Brasil. Når jeg kommer hjem fra Brasil må jeg pakke ned maleri og fly til London for å ha utstilling der. Jeg kan da for svingende ikke bli syk nå!!! Hva er det kroppen min tenker på!

Jeg har fått beskjed om å stresse mindre…..
Lære meg å slå av hjernen min av og til…..
Det er visst det som skal til.

Det er lett å si, men hvordan i huleste skal jeg få til det da? Jeg har lett etter den magiske AV-knappen til hjernen min i nærmere 20 år, fullstendig uten hell.
Hvis noen kan tipse meg om hvor den er setter jeg stor pris på det. Alle tips taes i mot med takk.

For der ligger noe av problemet, jeg er fryktelig dårlig på å koble av. Når man kombinerer den manglende evnen til avkobling med det å drive eget firma, – vel, – jeg kan love dere at det er en forholdsvis dårlig kombinasjon.

Jeg er i tillegg ikke så god på dette med søvn. Jeg bruker alltid lang tid på å sovne, uansett hvor trøtt jeg er. Jeg sover i tillegg lett og våkner av den minste lyd. En god natts søvn er ikke standardvare her i huset. Hvis jeg må dele rom med noen bør de verken snakke i søvne, snorke eller bevege seg noe særlig om natta.

Når kroppen min nå først har sviktet har jeg likevel prøvd å fylle tiden med noe nyttig. Så denne uka har jeg prøvd å lære litt av min katt Frøya. En katt sover ca 16 timer i døgnet, i motsetning til en sjiraff som bare sover 3-4 timer i døgnet. Frøya er veldig flink til å slappe av. Til tross for at hun er en pensjonistpus slår hun til med vill jakting av fluer innimellom, og leverer gjerne en spissmus på trappa hver natt. Men bortsett fra det er hun på det mest aktive når hun tigger mat eller gnir seg rundt beina mine og maser om kos. Ellers går mye av tiden med på å strekke seg ut i sola og nyte varmen.
Jeg har helt klart noe å lære av Frøya. Så vi to har tilbrakt noen timer sammen i skuvsenga denne uka, jeg under et pledd med Frøya strekt ut så lang hun er oppå meg. Innimellom vrir hun litt på seg og strekker litt på beina, maler litt, og så sover hun videre.

Mens jeg satt på venterommet på legekontoret på mandag leste jeg i et blad. Jeg ble fascinert av en artikkel om sjøkua i National Geographic, ikke et dyr jeg har så mye erfaring med. Men jeg har nå bestemt meg for å lære av den. Sjøkua er et av de roligste og fredeligste havpattedyrene. De beiter sjøgress på havbunnen, et måltid varer i 8-10 timer. Etter at de har beitet ferdig ligger de der og dupper i vannet i ca 10 timer mens de fordøyer maten. Innimellom må den opp til overflaten for å puste, noe den også er i stand til å gjøre mens den sover. Og slik går nå dagene i en sjøku sitt liv. Lite stress der altså.

Nå må jeg innrømme at jeg ikke har planlagt å begynne med 8-timers måltid. Og 16 timer med søvn i døgnet er heller ikke noe mål.
Men jeg har bestemt meg for å prøve å lære litt av katter og sjøkuer (eller heter det sjøkyr? Ikke vet jeg.)
Slik i første omgang innebærer nok det å sette av litt tid hver dag til å fullstendig logge meg av. Ikke bry meg om verken e-post, tekstmeldinger, sosiale media eller oppdatering av nettside. Verden bryter neppe sammen selv om jeg ikke svarer alle innen noen få minutter.
Jeg er en lesehest. Men når jeg stresser for mye tar jeg meg ikke tid til å lese. Selv om jeg innerst inne vet at når jeg leser så tenker jeg virkelig ikke på noe annet. Da lever jeg fullt og helt i universet i den boka. Så når jeg skal være litt sjøku fremover skal jeg altså koble meg av fra internettet, ta med meg Frøyapus og lese i boka mi. Så får jeg håpe det gir nok energi til den hektiske jobb-sommeren som ligger foran meg.