Jeg har jobbveske, hverdagsveske, og slike små fine vesker som jeg bruker når jeg pynter meg og skal ut på noe. Sistnevnte har jeg i et utvalg forskjellige farger til å matche diverse antrekk, disse er så små at jeg som oftest kun får plass til nøkler, penger, mobiltelefon, visittkort og rød leppestift. Jeg skal innrømme at det sikkert skulle ha gått an og overlevd med kun dette slik til hverdags og jobb også, men slik er det altså ikke.
Samboeren har en ryggsekk som han bærer med seg til og fra jobb hver dag. Jeg har egentlig aldri helt skjønt hvorfor den er så tung, for han har visstnok bare en pc og en notisblokk i den.
Vel, det viser seg at det meste havner oppi der, men så kommer det aldri lengre. I dag tidlig krevde jeg en tømming av denne sekken, da jeg ikke har tall på hvor mange ganger jeg har spurt etter noe og så fått høre at jo den ja, ja, du skjønner, den ligger nok i sekken min.
Hvorfor mannen sleper med seg alt fra gamle gratulasjonskort, impregnering, fjernkontroll til dvd-spiller, cd-er med gamle foto, et lass gamle fakturaer og kvitteringer, plaster, binders, batteri, malingsprøver og gudene vet hva mer frem og tilbake til jobb hver dag er jeg usikker på. Det er mulig han anser den ekstra vekten som trim?
Eller går han bare rundt og spent venter på en unik anledning der han møter noen som spør om å få vite fargekoden på grønnfargen på kjøkkenet i huset hans i Kristiansund, samtidig som vedkommende gjerne ønsker å få se et 17 år gammelt foto, vil vite kid nummeret på en faktura han betalte i februar, spør om å få se kortet han fikk da han sluttet i sin forrige jobb og tilfeldigvis gjerne vil vite om han har med seg en fjernkontroll?
Sjansene er sikkert store. Håper bare inderlig dette ikke skjer i dag etter mitt urimelige krav om en liten opprydding.
Det første som slo meg er at denne sekken er mer som en kombinasjon av en roteskuff og en dameveske!
Hvis jeg leter etter noe heretter bør jeg muligens sjekke samboerens sekk først?
Fra jeg var 16 år frem til for et par år siden hadde jeg et monster av en skole/jobbveske. Den var både stor og tung. Jeg slet ut flere slike, alle hadde plass til minst en A4 tegneblokk og diverse tegnesaker, ellers var den fylt av livsviktige greier som et assortert utvalg av hårstrikk og neglefiler, teposer, papirlommetørkle, gnagsårplaster, lypsyl, håndkrem, tyggegummi, post it blokker, penner og naturligvis en Filofax. Ellers brukte den å bære preg av hva jeg jobbet med for tiden, så i perioder inneholdt den gjerne også hammer, stiftepistol, bildeopphengs-snor, fargesirkel, småspiker og litt annet nyttig verktøy.
Monsterveska var upraktisk å få med seg på sykkel, så den ble pensjonert for noen år siden og brukes nå kun til lengre reiser der jeg gjerne vil ha plass til å få med meg bok, drikkeflaske og annet. Jeg har innsett at jeg overlever de 250 meterne hjemmefra til atelieret uten et arsenal med ting og tang.
Men roteskuffen min, DEN får ingen ta fra meg altså! Hvor skal jeg ellers oppbevare fergeruter, bussruter, reservenøkler, garantier som mest sannsynlig har gått ut på dato, refleksene som ikke er i bruk, lommelykter, sprittusjer, gummistrikk, mynter i valuta som ikke finnes lengre, ladere til dingser jeg sikkert ikke har lengre, og den knappen jeg fant her om dagen som jeg ikke aner hvor hører hjemme? Jeg bare spør?
Både sekken til samboeren og roteskuffa mi får meg til å tenke på André Bjerke sitt fine lille dikt, – selv om skuffen i diktet minner mer om kassene på mørkloftet mitt. For skuffer som den i diktet er det jo virkelig gøy å lete i!
Skuffen med det rare i
Gå inn i den borterste kjellerboden
og trekk ut en skuff i den gamle kommoden.
Der kommer du rett i Aladdins hule
og finner et speil og en klinkekule,
et gullglitterglans av den fineste sort,
en snurrebass-fjær og et Svarte-Per-kort,
en hatt av papir, og en syltetøyskål,
en dukke-kalosj og en sikkerhetsnål!
Og her er en melketann – her har du lagt den!
(Den fikk du en ti-øring for da du trakk den.)
Og her er et bursdags-kort – her har du gjemt det!
(«Kan Espen få komme til Erik den 5te?»)
Og her er den grisen du tømte for penger,
da ikke du orket å spare dem lenger!
En kruttlapprevolver, et barnevognhjul,
en maiblomst fra den gang en maiblomst var gul …
En skatt så uhyre at ingen vil tro det,
er gjemt i en skuff i en gammel kommode!
André Bjerke