I går dro jeg på sommerferie. Med avgang kl 13.30 og retur i passe tid til middag var dette en ferietur helt i min ånd!
De siste årene har sommerferien min vanligvis vært maks 23 timer lang, den har bestått av hyttetur sammen med mine to gode venninner Stine og Mildrid. Jeg har konsekvent kalt dette charter-ferie.
Tatt i betraktning av at jeg fikk innvilget den latterlige summen av kr 483,- i kompensasjon for tapt inntekt under korona-krisen er det vel egentlig bare å fortsette med denne varianten av chartertur.
Dette med å ta sommerferie høres kanskje normalt og selvfølgelig ut for mange av dere, men for meg er det altså ikke det.
For en arbeidsnarkoman som meg er konseptet kortreist ferie helt genialt.
Gårsdagens ferietur ble grottevandring med samboerens to yngste sønner. Guttene hadde lenge gledet seg til å bade hver dag når de kom hit på sommerferie, men værgudene hadde tydeligvis andre planer. I mangel av badevær pakket vi sekker med ekstra klær, matpakker og termos, og bega oss ut på lokal oppdagelsesferd.
For min del var dette aller første lokale hulevandring, ryktene sa at vi trengte kjentmann for å finne frem. Jeg kontaktet en evig positiv bonde med god lokalkunnskap, som umiddelbart tok jobben som grotte-guide.
Etter å ha tatt en hårnålssving inn på en grusvei jeg aldri ville ha lagt merke til, parkerte vi et sted der jeg ikke så snurten av en parkeringsplass. Deretter gikk vi over myr og lyng et sted der det ikke fantes sti, før vi vasset langsetter en bekk for å komme oss inn i selveste Røvarberget i Rørdalen. Jeg kan som du skjønner skrive under på at jeg personlig aldri ville ha funnet frem uten guide!
Med min livlige fantasi så jeg umiddelbart for meg at dette hadde vært et ypperlig sted å legge både handlingen i filmer og bøker til! En grotte der du må vasse langs en bekk for å komme til en skjult inngang med lyng og kratt som henger over, dette er jo for godt til å være sant! Bare navnet Røvarberget er jo nok til å sette i gang fantasien min.
Vi møtte ingen lokal variant av Ali Baba og de 40 røverne, men så hadde vi jo også med oss vår lokale helt Arild. Jeg velger å tro at akkurat det er hans fortjeneste – eller hans skyld – alt etter hvordan man ser det.
Grotten i Røvarberget svinger seg innover, det glitrer i vanndråper, enkelte steder måtte vi klatre både opp og rundt, før vi brått havnet i et større rom. Innimellom all den hvite steinen stikker det plutselig ut lange rekker med trekantede svarte tagger – i mine (noget kreative) øyne er dette helt tydelig begravde forsteinede dinosaurer, mest sannsynlig stegosaurer hvis barnelærdommen min stemmer.
Jeg er litt usikker på om det var de to guttene på 12 år eller bonusmor på 45 år som syntes dette var mest spennende, men vi hadde det i hvert fall gøy alle sammen. Det ble mye kravling og klatring i forskjellige små huler og rom, en god del roping, hvining og latter. Det er ikke hver dag man drikker kakao og spiser matpakke inni en spennende røverhule. Den ene av guttene vil gjerne overnatte der også, jeg er noe usikker på hvor behagelig det ville ha vært, men tanken er unektelig noe spennende. Jeg har for øvrig fullt sjørøver-kostyme liggende, med sabel, tenk hvor gøy det hadde vært å ligget på lur i Røvarberget iført det!
Mange har måttet endre sine ferieplaner i år, jeg håper det kan føre til at flere også benytter muligheten til å oppdage – eller kanskje gjenoppdage – lokale attraksjoner.
Vi er nok mage som har opptil flere opplevelser og attraksjoner i eget nærområde som vi kanskje ikke vet om, eller bare ikke har rotet oss til å oppleve enda. Jeg oppfordrer herved alle til å dele sine lokale favoritt-opplevelser med andre!
