Husets pus fylte nylig 18 år. En så stor begivenhet kan man jo ikke bare la forbigås i stillhet må vite.
I forkant av den store dagen hadde vi familieråd der jeg forklarte Frøyapus at selv om hun nå ble myndig betydde ikke det at hun kunne vurdere å flytte hjemmefra. Nå følte jeg egentlig ikke at det var noen fare for slikt, etter 18 års samboerskap har vi to for lengst funnet våre rutiner. Vi er begge avhengige av hverandre, og begge har vel i større eller mindre grad dressert den andre…
De riktige gjestene ble invitert, menyen ble planlagt (maten var både menneske- og pusekatt-vennlig), kaker ble bakt, sølvtøyet ble pusset, og bordet ble pyntet med blomster i kattevase, kattefigurer, og katteservietter.
Hedersgjesten selv inspiserte bordet mens matmor tok ansvar for kokkeleringen og laget torskemiddag og hjemmelaget napoleonskake.
18 år er en respektabel alder for en kattepus. Frøya er glad i rutiner, kos og fisk, men mindre begeistret for store forsamlinger, ukjente mennesker og støy.
En helaften med fem damer som alle overøste henne med oppmerksomhet, kos og godord, i tillegg til en bedre fiskemiddag var uten tvil en suksess. I tillegg ankom gjestene med gaver, – i hovedsak gourmet-kattemat og kattegodteri, men også katteleker og nydelig kake.
I forhold til dette med å ta med medbragt stilte min venninne Stine med en konfettikanon, – noe som var utrolig morsomt, – selv om det førte til at jeg senere fant konfetti litt slik overalt, inkludert hengende i takbjelkene, i kattematen og inni bh-en min.
Det var litt verre at hun også hadde med en litt gammel og ekstrem bulende boks med Surstrømming som har stått ute i ei grillhytte i hele sommer i «påvente av en egnet anledning.» Stine mente dette var en perfekt gave siden det jo er fisk og lettyggelig for en eldre pus. Jeg må innrømme at boksen nå ligger innpakket i 3 plastposer ute i garasjen min.
Jeg har smakt surstrømming en gang, og synes det smakte bedre enn ryktene vil ha det til, uten at det sier så mye!
Den gangen ble det servert ute på gårdstunet til Stine midtvinters, i -20c, for øvrig uten tilbehør. Vi tok livet av en boksåpner i prosessen med å bryte oss inn i boksen. Vi gjestene fikk verken lov til å bruke tallerken eller bestikk, eller ta med glassene våre ut, men ble utstyrt med industrielle våtservietter. Husfruen mente nemlig alt som hadde vært i kontakt med surstrømming burde desinfiseres og destrueres. Selv spiste hun ikke, men hadde da stor glede av å servere og fotografere. Det jeg husker best er ikke lukta, men hvor trøblete det var å prøve å fjerne alle de små beina med forfrosne fingre.
Frøya er en kresen pus, hun har alltid vært lita og slank, og kan gjerne sultestreike i dagevis hvis hun ikke får den maten hun vil.
Jeg føler meg rimelig sikker på at det å åpne den snart fotballrunde bulende boksen ute i garasjen IKKE vil føre til sprinting mot matfatet og ivrige mjau.
Vi har tatt en liten diskusjon og sier oss derfor villige til å donere denne fine gaven videre. Hvis noen i nærheten føler et behov for å enten gi en litt artig gave eller bare har veldig lyst til å smake surstrømming så er det altså bare å ta kontakt!
Jeg frykter at boksen skal eksplodere og forpeste både garasje og bil…hvis ingen melder seg spørs det om jeg ikke må vurdere å levere den som farlig avfall?!
