Visste du at mars er den Internasjonale endometriose-måneden? Eller at gul sløyfe symboliserer endometriose?
Jeg var fullstendig uvitende om dette for to år siden. Ganske merkelig egentlig siden 10% av alle kvinner antas å ha denne sykdommen
De aller fleste har nok fått med seg at rosa sløyfe symboliserer brystkreft. Ikke så rart siden 1 av 12 norske kvinner vil utvikle brystkreft i løpet av livet.
Hvorfor er det så mye vanskeligere å snakke om underliv, livmor, eggstokker, menstruasjon og tarmfunksjon enn om pupper?
Til tross for at kvinner utgjør halve befolkningen, er det fortsatt manglende kunnskap om, og for lite forskning på, sykdommer og lidelser som primært rammer kvinner. Mange av disse er i tillegg tabubelagt.
Jeg synes det er merkelig at det i 2022 finnes mange som ikke en gang greier å si at de plages med eller har vært operert i underlivet. I stedet sier de gjerne at de sliter med noe i magen.
70% av de som lever med kroniske smerter er kvinner, mens 80% av medisin mot dette kun er testet på menn.
I likestilte Norge er det fortsatt ikke likestilling innen helse. Kvinnesykdommer får færre forskningsmidler og mindre oppmerksomhet enn menns helse. Tradisjonelt har menns helse hatt høyere status og fått bedre behandling enn typiske kvinnesykdommer.
Forskning på menns helse blir prioritert både på den måten at det forskes mindre på kvinnesykdommer, og ved at det forskes mest på menn (og hanndyr) selv om sykdommer kan gi ulike utslag og kreve ulik behandling hos menn og kvinner.
Heller ikke når det gjelder statussykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag har forskerne brydd seg med å se spesielt på kvinner. Det er faktisk ikke lenge siden det ble oppdaget at kvinner ofte har helt andre symptomer ved et hjerteinfarkt enn menn. Mangelfull kunnskap kan med andre ord ha fatale konsekvenser.
Mine nærmeste har måttet tåle at jeg har snakket MYE om underliv, tarmfunksjon og avføring i lengre tid nå. Jeg har full forståelse for at det til tider har blitt vel mye. Da jeg var på mitt sykeste opplevde jeg det som at hverdagen min ble fullstendig styrt av underlivet mitt og tarmfunksjonen min. Da ble det i grunnen vanskelig å ikke snakke om det. I tillegg er det ikke lett å planlegge noe når dagsformen jevnlig endrer seg radikalt uten forvarsel.
Jeg har alltid vært en slik person som møter opp i god tid, de siste to årene har ikke alltid kroppen min gjort det mulig. Når det skjer har jeg valgt å være ærlig og si fra om at jeg dessverre må avlyse, eller kommer litt forsinket fordi jeg ligger på badegulvet og hyler av smertekramper, eller fordi jeg har eksplosiv diare. I mine øyne er det langt bedre å si det som det er enn at folk skal tro jeg er en slik person som avlyser i siste liten, eller kommer for sent fordi jeg bare somler.
Min erfaring er at det meste her i livet blir bedre hvis vi greier å se litt humoristisk på det. Humor kan også gjøre det lettere å snakke om vanskelige tema.
Jeg tuller gjerne både med egen psykisk helse, at jeg nå har fantomsmerter i en eggstokk som vitterlig ligger igjen i Oslo, og at jeg for tiden har avføring flere ganger i døgnet enn det folk flest rekker på et par uker.
Et raskt søk på internett avslører at mange land er mye flinkere på å markere at mars er den Internasjonale endometriose-måneden enn det vi er her i Norge.
Jeg har likevel tenkt å bidra så godt jeg kan.
Jeg anskaffet meg en pin med gul sløyfe i fjor, den har vært festet på kåpa mi siden da. Jeg har også gått til innkjøp av et flott armbånd med gule sløyfer og en nøkkelring med gul sløyfe.
I fjor brukte jeg også mye tid tid på å male et maleri som viser hvordan jeg har opplevd denne ekstremt smertefulle sykdommen.
Jeg visste allerede da jeg malte at dette neppe er et maleri mange kan tenke seg å ha hengende på stua si. Men jeg føler likevel jeg har oppnådd noe med det. Til tross for pandemi og minimalt med kunstutstillinger har jeg allerede opplevd at både kvinner og menn, barn, ungdommer og voksne har stoppet opp foran dette maleriet og spurt om historien bak, eller fortalt meg om sine egne opplevelser med samme sykdommen.
Hvis mitt maleri kan bidra til at noen flere tør å snakke om underlivssmertene sine eller tar kontakt med lege i stedet for å fortsette å lide i taushet så er jeg fornøyd.
25 % av kvinner med underlivssmerter har faktisk endometriose.
Hvis flere hadde snakket om endometriose, hadde vi nok sluppet at mange av oss kvinner går så lenge med store smerter uten å oppsøke hjelp fordi vi tror det er normalt! Fordi mange av oss har opplevd mannlige leger som sier at det er normalt med så sterke menstruasjons-smerter.
Det er ikke normalt når det kjennes ut som du blir voldtatt med en brødkniv og du besvimer av smerte. Det er ikke normalt å ha konstant diare når du har menstruasjon.
Mandag 7.mars skal jeg til Halsa for å snakke om både mental helse og kvinnehelse i anledning kvinnedagen. Neida, jeg har ikke skrevet feil dato, de liker tydeligvis å være ute i god tid der og tar det en dag for tidlig.
Kunnskap er som kjent makt. Sykdom bør ikke være tabu, uansett hvor på kroppen den sitter.
