Jeg synes alltid det er spennende å prøve ny mat når jeg er ute og reiser. Noe av det mest uforglemmelige jeg har spist er en rosa champagne salat som jeg og min mor fikk servert på reise hos slekta i USA.
Spør du meg skulle det ikke vært lov å kalle det salat.
Det så ut som en rosa pudding, og ble servert sammen med kjøtt og et veldig kompakt, tungt hvitt brød.
Denne champagnesalaten var frossen og ble servert i skiver, litt som en iskake. Den inneholdt garantert ikke champagne, men det var noen biter med jordbær og ananas der, ellers bestod den nok i hovedsak av store mengder tilsetningsstoffer.
Det var virkelig noe av det rareste jeg har smakt. Jeg følte ikke det hadde noe på en middagstallerken å gjøre. Vi ble fortalt at dette var en retro-klassiker av en rett.
Jeg syntes det smakte helt forferdelig, veldig syntetisk. Men for å være høflig spiste jeg opp. Det ble dessverre tolket dithen at jeg var overbegeistret. Noe som førte til at før jeg visste ordet av det hadde de plassert enda en skive syntetisk rosa guffe på tallerkenen min.
På en annen Amerika-reise ble jeg fascinert over frokostbuffeten på hotellet. Det var et langbord med frokostblandinger i store glasskrukker. Det var så fargerikt og kunstig at på avstand minnet det mer om en smågodt-reol. Det som så verst ut i mine øyne var sukkerdekt smurfe-blå frokostblanding.
Jeg ba i stedet om havregrøt, og fikk da servert en porsjon sukkersøtt kliss med smakstilsetning av noe slag, det minnet meg absolutt ikke om noen sunn fiberrik frokost.
Jeg leste nylig at i USA brukes over 10 000 forskjellige tilsetningsstoffer uten god statlig kontroll, mens i Europa er det «bare» rundt 2 000. Jeg greier ikke en gang forestille meg formålet med så mange
Jeg synes det er merkelig at det finnes potetgull på markedet som kun inneholder 40% potet….. Teknisk sett kan det defineres mer som en kjeks enn et potetgull. Hva er det vi spiser?
På en tur til Sør-Afrika i høst la jeg merke til at det florerte av ultraprosessert mat der. Jeg skulle kjøpe brød, men oppdaget til min fortvilelse at det var umulig å finne ut hvilke brød som var sunne. Det fantes ingen innholdsfortegnelse eller informasjon om fiberinnhold. De ansatte hadde ikke noe å bidra med heller, så her måtte man rett og slett gjette basert på utseendet.
Jeg har ingen matallergier – men etter å ha fjernet en god del tarm grunnet kronisk sykdom reagerer jeg kraftig på en del matvarer.
Det har vært litt prøving og feiling, og både kirurger, leger og ernæringsfysiologer har gitt meg kostholdsveiledning og diettplaner underveis.
Det er ikke særlig praktisk å få ekstrem diare der du må sprinte til toalettet 20, 30 eller 40 ganger på et døgn når du ikke er hjemme. Det er i hvert fall ikke praktisk på reise, uansett om du kjører bil eller tar offentlig transport.
Det tok litt tid før jeg oppdaget at kroppen min i tillegg reagerer på andre måter. Feil mat kan også gi meg betennelse og intense smerter som varer i flere dager. Jeg hadde aldri koblet mat og smerte tidligere.
I mitt tilfelle er den største synderen halvfabrikata og ferdigmat, rett og slett ultraprosessert mat.
Dette er ikke noe problem til hverdags når jeg er hjemme, men det blir gjerne litt mer problematisk å spise ute eller hos andre.
Jeg mener virkelig ikke å være uhøflig hvis jeg spør om sausen er hjemmelaget, det er bare det at hvis den ikke er det så må jeg si nei takk og heller spise maten uten saus.
Det serveres også halvfabrikata på enkelte spisesteder, og det føles ubehagelig å måtte spørre om suppa er laget fra grunnen av når jeg kjøper mat. Men er den ikke det så må jeg kanskje heller spise en salat.
De fleste får ikke ekstrem magesjau eller store smerter av denne type mat, men den er uansett ikke bra for noen av oss. Dette er matvarer som gir en økt risiko for blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes-2, depresjon, kreft og overvekt. Det trenger heller ikke være komplisert å lage mat av vanlige råvarer.
Jeg anbefaler å ta en ekstra titt på innholdsfortegnelsen neste gang du handler, hvis lista er lang og består av masse forskjellige greier du aldri vil finne i et vanlig kjøkken er produktet ultraprosessert.