Ja takk til mere agurknytt

Jeg velger å av og til isolere meg fra større nyheter.
Jeg vet det høres umulig og rart ut for mange. Men slik er det.
I sommer har det vært flere slike nyhetssaker som jeg helst vil vite minst mulig om, som i Frankrike og Tyskland.

Helt uvitende er det vanskelig å være når man bruker sosiale media. Slik som den morgenen jeg startet dagen med å sjekke flere mottatte meldinger på Facebook og dermed oppdaget at det hadde skjedd et eller annet Frankrike. Jeg visste ikke hva, annet enn at det tydeligvis ut i fra venners statuser, var en større tragedie.
Mot bedre vitende gikk jeg inn på VG sin nettside, – noe jeg vanligvis unngår.
overskriftene var nok til at jeg lukket VG for godt, og vedtok jeg nå også måtte unngå Facebook i noen dager. Nyheter på tv ser jeg sjelden så det er greit.
Jeg er lettrørt og følsom.
Overskrifter av typen «Mamma nå dør vi» gjør at jeg straks får vondt inni meg og vet at hodet vil surre rundt med dette lenge.

Jeg TRENGER ikke å se bilder av maltrakterte mennesker, blod, desperasjon, frykt, smerte og død. Jeg trenger ikke lese detaljene. Jeg vet at mange er døde, det holder, det er vondt nok.

Jeg har en jobb der følelser er blant de viktigste verktøyene jeg har. Nå har jeg fullt opp med bestillinger som skal tegnes og males. Ingen av disse har bestilt traumatiske motiv (det skjer det også, men ikke nå).
Ergo må jeg isolere meg. Jeg må holde meg unna, hvis ikke greier jeg faktisk ikke å male positive fine glade, trolske, mystiske eller romantiske bilder til noen. Problemet er at jeg lever meg inn i alt jeg leser og ser, og når media velger å pøse på med detaljerte nærbilder og grafisk tekst så er jeg der. Jeg er midt i det som skjer. Jeg har dessverre egne erfaringer som gjør at jeg føler så inderlig sterkt hvordan livet til de involverte nå blir snudd på hodet. Hvis jeg selv kun føler smerte, sorg og depresjon bli det umulig for meg å male noe annet.

Mine aller nærmeste er klar over situasjonen, det hender de får forespørsler fra meg av typen: «jeg vet det foregår et eller annet i ….(fyll ut ønsket by eller land)….. nå, – kan du kort oppsummert med max 2-3 setninger fortelle meg det jeg egentlig trenger å vite om situasjonen?»
Det er heller ikke uvanlig at de føler et behov for å orientere meg om noe. Storesøster vet hvilke saker jeg gjerne vil få med meg, så hun sender gjerne linker til passende artikler for meg. Mamma kan gjerne si nå BØR du faktisk slå på nyhetene på tv, det som skjer akkurat nå er viktig. Hun vet jo også at jeg sjelden lystrer på akkurat det punktet. Så det har hendt at jeg har fått en oppsummering mens vi for eksempel går tur: «Nå har det vært en naturkatastrofe i ……..… dette snakker alle om, og her er det du bør vite for å henge med i en samtale om saken.»
Det holder egentlig for min del.

Det finnes naturligvis også nyheter jeg liker, jeg følger ivrig med på kulturfronten. I tillegg har jeg stor sans for mer uvanlige og sære nyheter. Sommerens favorittnyhet for min del er en sak fra Berlin fra for et par uker siden. En tysk pensjonistgruppe var på besøk på et kunstmuseum. En dame på 91 år så et stort kryssord på veggen, fant frem penn i veska og løste det. Var vel ikke helt det som var tanken med kryssordet kan man si. Det var et kunstverk av en nå avdød kunstner, så museet forsøker nå å restaurere det. 91-åringen forklarte til sitt forsvar at når tittelen på verket var «fyll inn ordene» så gjorde hun jo bare det! Ikke at jeg er positiv til hærverk, men jeg må bare innrømme at denne nyhetssaken fikk meg til å le, jeg ser det hele så levende for meg!

For min del hadde det muligens holdt med Norge Rundt som et alternativ til vanlige nyhetssendinger på tv. Avisene kunne ellers bare vært fylt av litt lettere nyheter, lokalt stoff og kulturstoff. Mulig de burde putte de mest voldelige nyhetene i eget bilag som man da kunne velge å ikke åpne…. Litt slik som med sportsbilag, det har jeg sansen for, for det kaster jeg alltid før jeg bærer en avis inn i huset.