Jeg har i mange år drømt om å kunne ha en sekretær. En assistent som kan ta ansvar for arbeidsoppgaver jeg føler stjeler viktig tid. Tid jeg heller ville brukt på å være kreativ og male.
I denne drømmeverdenen er det noen andre som tar ansvar for kontrakter, regnskap, fakturering, budsjett, søknader, nettside, nettbutikk og akk så mye mer.
Når man driver enkeltpersonforetak er det minimalt med andre å fordele arbeidsoppgaver på. Jeg har heldigvis hjelpsomme foreldre i nabohuset til atelieret mitt. Alt av utendørs-arbeid på jobb blir på magisk vis unnagjort av dem. Slik sett har jeg både egen gartner og snøfreser-assistent på jobb.
Den siste uka har tilværelsen min vært noe kaotisk; jeg har holdt malekurs, jobbet med forberedelser til Rørosmartnan, maleri som må males ferdig, bilder som må leveres til rammemaker, andre maleri skal pakkes og sendes. Maleribestillinger der ideer må tenkes ut, skisses og godkjennes. Planlegging mot kunstutstilling i Danmark. I tillegg har det vært flere møter jeg bare ikke kan avlyse og en god del andre arbeidsoppgaver.
Midt oppi dette skulle jeg helst også hatt tid til å rydde og kaste en del hjemme for å gjøre plass til en samboer som snart ankommer. (her må jeg nesten takke for innspill jeg fikk på forrige ukes blogg, – det ble foreslått at jeg investerte i et samboerskap der jeg kan plassere ham når han ikke er i bruk!)
Det har kokt litt i toppetasjen, noe som har ført til minimalt med søvn siden jeg ikke har greid å finne av-knappen til hjernen min. Jeg har i tillegg følt mye på at jeg ikke har fått gjort en brøkdel av alt som skulle og burde vært gjort. I slike perioder kunne jeg ikke bare tenkt meg den kontorassistenten, – da kunne jeg også tenkt meg å komme hjem til fyr i ovnen, ferdig middag og noenlunde rent hus, – i hvert fall innimellom.
I stedet kom jeg i går hjem til en påslått datamaskin med en pus som fornøyd spankulerte elegant på tastaturet. Jeg så straks at Frøyapus, – ikke for første gang, – hadde greid å snu skjermbildet på høykant. Snakk om ubrukelig kontor-assistent!
Dette har skjedd før. Det er riktignok lenge siden, – men jeg husker fremdeles hvilke 3 knapper man må trykke på samtidig for å få skjermen rett vei igjen. Men akkurat i går, – da jeg var helt kaputt, sliten og sulten, da fungerte naturligvis ikke det trikset heller.
Den stolte kattepus-sekretæren laget koselyder, stanget mot hånda mi og ville ha både kos og mat samtidig. Mens jeg var revet mellom å lage middag eller prøve å fikse dataproblemet.
Der satt jeg da med en laptop på høykant i fanget og en katt som vaglet på skuldrene, mens jeg prøvde å google hvordan jeg skulle få skjermbildet riktig vei når den vanlige løsningen plutselig ikke virker. Jeg forklarte Frøya at jeg virkelig ikke var glad i henne akkurat nå, og at hun bare kunne glemme å prøve å innynde seg, – noe hun naturligvis ikke trodde på. Etter flere feilslåtte forsøk der jeg kombinerte middagslaging med dataproblem-løsning og kattekosing kom jeg til slutt i mål.
Tidligere i uka stod jeg opp til at hun hadde logget seg inn på Facebook, hun hadde tydeligvis planlagt å minne meg på at jeg ikke ligger helt etter tidsskjemaet, for hun var faktisk inne på sida til Rørosmartnan.
Siden pus nå har blitt såpass datakyndig på sine eldre dager har jeg begynt å spekulere litt på hvilke sier hun er inne og surfer på når jeg ikke er der.
Kanskje finnes det egne dating-sider for eldre katter? Eller kanskje hun har bestilt et lass med gourmet-kattemat, snacks og russisk kaviar?
Frøya er en skikkelig kosepus, og sitter nesten alltid i fanget eller på skulderen så hun har garantert lært seg mange av passordene mine, og hun vet jo hvor jeg oppbevarer Bank-id-brikken min….
Venter spent på å se om det kommer mystiske pakker i posten de neste dagene….
