Vintermagi

Jeg liker at vi har fire årstider her i Norge, mange har en favoritt-årstid, mens jeg for min del synes alle fire har sin sjarm. Jeg har flyttet en del, og basert på egne erfaringer tør jeg påstå at enkelte steder i Norge egentlig bare har 3 årstider. For vinter uten snø, der det kun er vått og grått i vintermånedene, kvalifiserer mer som høst i mine øyne.

Jeg bor på et sted der det er helt normalt med godt sparkføre 5 måneder av året. Det er mange nok kommuner i landet vårt der det aldri er sparkføre, men jeg har altså selv valgt å bosette meg her. Jeg er funksjonsfrisk og dermed verken avhengig av rullestol, rullator, krykker eller lignende, hvorfor skal jeg da klage over at det faktisk snør når det er vinter?
I mine øyne er det fullstendig bortkastet energi å syte over slikt, jeg skal love dere at det ikke kommer til å snø mindre eller bli varmere fordi om dere klager og maser om at «det er nok snø nå» til alle og enhver som orker å høre. Da er det langt bedre å se det positive i at det er fabelaktig sparkføre for tida!

I dag tidlig startet jeg dagen med å måke meg ut av huset mitt. Når det har snødd må jeg alltid måke en liten sti fra ytterdøra og bort mot garasjen, slik at Frøyapus kommer seg ut. Hun er en eldre pusefrøken på 15 ½ år og streiker fullstendig når snøen er dyp nok til at den når over knærne hennes. Med kattevennlig sti i orden blir hun dog med meg ut for å bistå på sitt vis med å måke. Etter å ha fått det noenlunde fremkommelig rundt huset tok jeg som vanlig sparken fatt og dro på jobb på Dalalåven Atelier. Her stod mer snømåking for tur. Det negative i dag er at snøen som kommer nå er så tung at jeg ikke greier å bruke den store snøskuffa, noe som betyr mer hardt kroppsarbeid og at det hele tar lengre tid. Mens jeg stod der og kastet snø i alle retninger ser jeg at noen starter en snøfreser rett bak atelieret mitt og får snøen unna i en fei. Jeg innrømmer gjerne at jeg var litt misunnelig på ham der og da. Men jeg har lest at man forbrenner bra med kalorier per time med snømåking, så jeg anser all snømåking som en god treningsøkt. Og jeg fikk jo da langt mer trim enn han med snøfreseren, så det så!

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet har målt kaloriforbruket under fysiske yrker og hverdagsaktiviteter. Resultatet viste at vedhugst og sleping av tømmer er noe av det tyngste man kan drive med (1 168 kcal). Bare snømåking (481 kcal) og graving (414 kcal) kommer i nærheten når det gjelder kaloriforbruk per time. (her er det altså snakk om kropps- og hus-arbeid, ikke idrett. I denne testen har de basert antall forbrente kalorier på en person på 70 kg)
Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er positivt at man får trene slik rett utenfor egen husdør i stedet for å betale for å gå på helsestudio for å forbrenne kalorier.

Vinteren har også sin sjarm, noe av det beste med vinteren i mine øyne er alle muligheter snøen gir, og da tenker jeg absolutt ikke bare på skiturer.
Jeg elsker å bygge snømenn, – som oftest blir det naturligvis heller snøtroll, snøkatt, snødrage, snøsphinx eller noe annet kreativt når jeg er i gang dog. I år har jeg også prøvd å gå på skøyter for første gang siden 80-tallet, noe som helt klart ga mersmak. Akkurat nå sitter jeg på Dalalåven Atelier og ser rett ut på en enorm snøhaug, og jeg må innrømme at det frister veldig å hente en spade og grave ut en stor snøhule der. Det å sitte i en snøhule og drikke varm kakao og tenne levende lys er vel nesten toppen av vinterlykke! For ikke å snakke om akebrett. Vi har en skikkelig bratt og lang akebakke ved hytta vår, og jeg har planer om å fjerne noen kratt der slik at løypa blir litt bedre til påske. Jeg bruker spark hver dag, noe som er genialt både i forhold til fremkommelighet og det å få med seg en del varer. Men spark er jo ikke bare praktisk, men også gøy. Så hvis du ikke har kjørt sparktog på en stund anbefaler jeg helt klart det.
Og bare noe så enkelt som å lage snølykter og islykter synes jeg er stor stas, for det blir jo så utrolig fin stemning når de lyser i vintermørket.

På mandag var det nesten påskevær med sol og blå himmel. Jeg var på en skikkelig heftig skitur med min venninne Mildrid og tre veldig spreke tenåringsgutter den dagen. Se det for deg: tre spreke tenåringer, en supersprek fysioterapeut-venninne, og en kunstner som prøver så godt hun kan, men likevel alltid ender med å utgjøre baktroppen rimelig langt bak de andre. Men selv om jeg både var andpusten og skjelven i lårmusklene da vi skulle raste var det en eventyrlig flott dag. Vi tente bål, grillet, drakk te og kakao, og koste oss med hjemmebakte kjeks. Det var helt klart en perfekt vinterdag i mine øyne.

Vinteren kan romme magiske øyeblikk for voksne også!