Klart det er en skam å snu!

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2015/12/desember-Inga.jpg

Flere og flere foretrekker hytter med høy standard og alt av fasiliteter. Selv har jeg vokst opp med en hytte med brønn, utedo, belysning av typen levende lys og parafinlampe, og naturligvis ikke av typen man kan kjøre frem til.

Det hevdes at det er ingen skam å snu, pappa og jeg derimot er veldig uenig i denne uttalelsen. Vi bare ser på hverandre og rister på hodet hver gang vi får høre slikt.
Vi to hadde avtalt å ta en dagstur på hytta 2.juledag, det var fint vær omtrent de første 10 minuttene av turen, da gikk det over til snø og motvind.

Snø og motvind av den typen der du ikke greier å se noe som helst fordi snøen pisker deg i ansiktet. I tillegg var det umulig å se om terrenget var flatt, nedoverbakke eller gikk oppover, – det var bare å snøre igjen hetta, vasse seg igjennom snøskavlene og finne ut av det underveis. Innen vi var på hjemveg rakk snøen oss til midt på leggen, vi så verken føtter eller ski.
Men turen var jo planlagt, og da ble det tur.

Vi er begge sta, hvis vi to er enige om noe og virkelig har bestemt oss er det ingen som kan greie å snu oss rett og slett. Det finnes de som har prøvd, men uten hell.
Skal vi på tur så skal vi på tur, – uansett vær. Og har vi med oss niste skal den spises, – uansett vær. Nå har vi riktignok endt opp med å spise Kvikklunsj og appelsin med vottene på mens vi står og hutrer på et eller annet fjell, – men det ble spist, og det er det viktigste. Vi skal i hvert fall ikke ha på oss at vi er kresne på været når vi er på tur.

Da vi ankom hytta 2.juledag var det -6c ute og -2c inne, vi fyrte opp i ovnen og satte over tevannet. Jeg er fullstendig klar over at mange anser meg som fullstendig gal, men jeg synes det å komme seg i ly og spise på en iskald hytte er utrolig koselig.
Da kan nesten hva som helst av mat føles som et herremåltid. Det er noe med å holde frosne hender rundt den varme tekoppen, prøve å skvise frossen tubeost (som har overvintret på hytta) ut av tuben og tine frosne hjemmebakte rundstykker på vedovnen. Jeg synes det har en egen sjarm. Hjemme spiser jeg ikke tubeost en gang, men når man er gjennomvåt, frossen og sliten og skal spise lunsj på hytta smaker virkelig det meste godt (jeg er rimelig altetende, grensa går ved blekksprut og erter, det hadde neppe smakt godt på hytta heller).
Da min venninne Eva var med meg på hytta i påska hadde vi planlagt å sitte masse ute og kose oss. Værgudene var ikke helt på vår side den helga, men Eva er heller ikke kresen på været. Så da satt vi to damene iført superundertøy, store strikkagensere, fleecejakker og kalosjer mens vi drakk Sherry ute i minusgrader, vind og sludd. Skulle det nytes sherry ute på hytta så ble det da slik må skjønne!

Noen treningsfantast blir jeg aldri, – og jeg kan nok garantere at jeg aldri kommer til å investere i noe årskort på helsestudio. Jeg er heller ikke av typen som løper rundt på alt av fjelltopper bare for å skrive navnet mitt i en bok og snu og løpe hjem.
Men jeg trives så absolutt godt med å være på tur. Min venninne Mildrid er en mester på turmat, – på tur med henne får man gjerne servert nybakte rundstykker, eggerøre, fruktsalat med vaniljesaus i stettglass m.m. Det er utrolig hva den dama drar ut av sekken når man er på tur, i tillegg er hun utrolig flink til å ta meg med til turmål jeg aldri har vært på før.
Noen store nyttårsforsett for 2016 har jeg ikke, men jeg ser helt klart frem til flere flotte turer både på hytta og andre steder. Og været, – vel det bryr jeg meg ikke om!

Eva og Inga på hytta
Eva og jeg nyter Sherry ute på hytta, til tross for lite påskesol
hyttelunsj 2.juledag
2.juledagslunsj på hytta, med minusgrader inne