Tirsdag 10.oktober var det Verdensdagen for psykisk helse. Jeg synes årets tema er utrolig viktig; Lag plass
Jeg har selv erfart at du IKKE nødvendigvis blir mindre ensom av å møte andre eller bli invitert.
De som inviterer deg må nemlig også se deg og akseptere deg for den du er. Hvis ikke kan du lett ende med å føle deg enda mer ensom, annerledes og isolert.
Det å føle tilhørighet er et grunnleggende behov – den følelsen av at du ikke bare er invitert fordi noen føler de burde invitere deg – men fordi du faktisk er ønsket. Det er uendelig viktig.
Jeg har flyttet mye i mitt liv, og har gjentatte ganger opplevd at det å finne de menneskene som har lyst til å lage plass til meg – som ønsker å tilbringe tid sammen med meg – ikke alltid er lett. Erfaringer som også har gjort at jeg selv prøver å være bevisst på å lage plass og være åpen for å slippe nye mennesker inn i mitt liv.
Ingen er bare det du ser. Stigma mates av skam og stillhet, men krymper når vi snakker om det.
Ensomhet og utenforskap er sentrale utfordringer for den psykiske folkehelsa. 11% av befolkningen er plaget av ensomhet, og det har vært en jevn økning i ensomhet blant ungdom.
Forskning viser at det å gjøre noe meningsfullt sammen med andre er viktig for å motvirke ensomhet, utenforskap og psykiske belastninger. Jeg er en del av et trekløver som for mange år siden vedtok at vi tre skal finne på noe sammen HVER måned. Våre «månedsoppdrag» har inkludert alt fra hytteturer til shopping, legge puslespill, piknik, bakedag, yoga, vinsmaking og mye annet. Noen ganger blir det bare en kopp te og kanelboller. Det viktigste er at vi er sammen, og at vi har det gøy. Disse treffene er virkelig lyspunkt i hverdagen min, og jeg setter uendelig pris på å ha venner som holder ut med meg gjennom både oppturer og nedturer.
For meg har det alltid vært naturlig å være åpen om egen psykisk helse. I et håp om å kunne bidra til å skape aksept for at angst, depresjon og andre psykiske problemer er vanlig, og at det finnes hjelp.
Det å omgi seg med mennesker som tåler følelsene våre virker beskyttende mot stress og angst. Det å oppleve tilhørighet på arbeidsplassen har faktisk mer å si for trivselen enn både lønn og anerkjennelse. Tenk litt på akkurat det.
1 av 5 oppgir at de har få personer å regne med ved store personlige problemer. Hver fjerde ungdom har ikke noen å snakke med når livet blir vanskelig.
Jeg kjenner meg igjen i det. I mange år følte jeg meg ensom, alene, annerledes, og rett og slett bare utenfor. Ingen av mine medstudenter eller venner forstod. Det var ingen vits i å snakke med dem. Når du føler deg utenfor er det vanskelig å akseptere seg selv.
Alle har behov for å bli sett. Det å bli sett gir en følelse av å høre til og å være viktig.
De fleste av oss setter pris på å bli spurt om hvem vi er, hvordan vi har det, hva vi liker å holde på med. Livet kan føles som en berg- og dalbane innimellom. I noen perioder trenger vi virkelig mer oppmerksomhet. Det føles ekstra godt å bli sett når livet føles tungt og vanskelig.
Det er ikke alltid like lett å svare ærlig på spørsmålet om hvordan du har det. Rett og slett fordi de som spør ofte bare forventer et kort;
– Bare bra! til svar.
Det er viktig å spørre mer. Men jeg vil også minne om at det er lurt å være forberedt på at svaret du får kan være brutalt og vondt.
I tillegg er det lurt å ha i bakhodet at du sjelden kan se på noen at de sliter psykisk.
Hvis du lurer på om noen du kjenner sliter med vonde tanker, så ta deg tid til å spørre dem.
Det kan bety utrolig mye å oppleve at noen faktisk bryr seg om deg. At noen spør hva du sliter med, hva som har skjedd. Eller at noen spør om de kan hjelpe deg, om det er noe de kan gjøre.
Det er ikke alltid like lett å åpne seg opp, og fortelle om den dype og mørke avgrunnen man har innvendig.
Min erfaring tilsier at det ikke er så viktig hva du sier i en situasjon der du får sjokkerende nyheter servert. Det viktigste er at du er der, at du viser at du bryr deg, og at du tar deg tid til å lytte. Ingen forventer at du skal sitte med en fasit.
Hvis du virkelig er bekymret for noen, ikke slutt å bry deg. Situasjonen blir ikke verre om du spør.
Og til deg som er usikker på om du tør å åpne deg opp og fortelle hvordan du faktisk har det; husk at mange av de rundt deg ofte tåler mer enn du tror.
I dagens samfunn får vi input fra så mange hold, vi bruker mer og mer tid på å se på og kommunisere med andre via en skjerm, – til og med når vi er sammen med andre. Derfor tror jeg ekte oppmerksomhet kan være den fineste gaven du kan få og gi.
Hverdagen preges for mange av tidsklemma og multitasking med mobilen i hånda.
Jeg oppfordrer herved til å ta en pause fra tidsjaget, se opp, vis at du er tilstede både fysisk og mentalt, lag plass. DET er den beste formen for oppmerksomhet du kan gi noen.
Tid og oppmerksomhet er verdifullt, det er noe vi ikke kan sette en prislapp på.
Det å gi tilstedeværelse, tid og oppmerksomhet er noe av det fineste du kan gjøre rett og slett.
Det nærmer seg jul.
Kanskje kjenner du noen som kan få litt av tiden din i gave?
Øverst foto av oljemaleriet «Så lenge du er her» av Inga Dalsegg