Å lade batteriene i skyene

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2016/06/Cloud-Watching-sm.jpg

Det er så forskjellig hva vi gjør for å slappe av.
For mange er det å slå på tv-en noe av det første de gjør når de står opp om morgenen og igjen når de kommer hjem fra jobb.
Jeg for min del er så glad for at jeg slipper å ha den boksen på hver dag. Jeg bor alene og har dermed full råderett over alt slikt (husets andre sjef er pusen Frøya, hun bryr seg ikke om tv og er i grunnen fornøyd så lenge det settes av noe tid til kattekos hver dag). Batteriene mine lades absolutt ikke av å se episode nr 87 av et eller annet realityshow eller sesong 9 av en såpeopera. Det er merkelig hvor avhengig enkelte kan bli av slikt. Jeg vil heller bruke fritiden min på noe som gir meg påfyll og energi, og for meg fungerer ikke tv på den måten.

Bøker er en type virkelighetsflukt jeg setter stor pris på. Det er noe med å kunne leve seg fullstendig inn i et annet univers, samtidig som man selv lager bildene i hodet sitt. Jeg ser både personene og handlingen så levende for meg at jeg av og til blir forvirret når jeg diskuterer bøker som har blitt filmatisert med venner. For jeg VET at jeg har SETT denne handlingen, selv om alle rundt meg hevder at den delen var nok ikke med i filmen nei, kun i boka det skjønner du Inga. Men jeg så det i hvert fall, selv om det da bare var i hodet mitt og ikke på kinolerretet…. Det er bare så fryktelig vanskelig å bevise at jeg har rett naturligvis.

Jeg storkoser meg på hyttetur, både alene og sammen med andre, da tenker jeg verken på jobb eller andre bekymringer. Hytte med trådløst nett høres egentlig ut som et mareritt for meg. Jeg brenner lidenskapelig for jobben min. Kjenner jeg meg selv rett hadde bredbånd på hytta resultert i at jeg hadde jobbet like mye der som jeg gjør ellers, når muligheten faktisk hadde vært der. For det er alltids noen oppdateringer som kunne vært gjort på nettsiden min eller noen e-poster fra kunder eller samarbeidspartnere som burde følges opp. Nettopp derfor synes jeg det er så koselig at hytteliv for meg kan bety å sitte på platten foran hytta med ei god bok, mens jeg hører på at pappa sitter ved siden av meg og plystrer og kvitrer svar til småfuglene i trærne rundt oss. En gang i året løser jeg kryssord, det er på hytta i påska. Kryssord-evnene mine er derfor ikke trimmet og på topp, så det ender med at jeg løser litt, så sender jeg kryssordet videre til enten mamma eller pappa. De løser noe, og returnerer det til meg, og slik holder vi på da til jeg er i mål. I tillegg tar vi gjerne en runde eller to med brettspillet Scrabble før vi legger oss.

Fjellturer i godt selskap opplever jeg også som ren terapi, fokuset er et helt annet sted, og jeg kjenner nesten at skuldrene senker seg noen hakk mens jeg er på en slik tur.
Jeg vet ikke om det er en yrkesskade eller hva det er, men fantasien min tar sjelden pause. Jeg har enda aldri blitt for voksen til å se tusser, troll, nisser, alver, drager og mye annet rundt meg. På turer i skog og mark ser jeg mange rare vesen i både steiner, fjell, trær, røtter og annet. Dessverre er det sjelden at disse har lyst til å la seg fotografere, så derfor må man bare ta seg tid til å stoppe opp og se på. Kvister i panelet har også samme effekt på meg, på hytta ser jeg alltid ansikt i kvistene på hemsen der jeg sover.

På dager med blå himmel og skyer som farer forbi kan jeg gjerne sitte lenge og se på alt som skjer der oppe. Forrige uke var jeg så heldig å spise lunsj utendørs sammen med noen andre som også forstår at skyer ikke bare er skyer. Vi ble ikke helt enige om reglene, han mente at fabeldyr ikke var tillatt, mens jeg alltid ser mest drager og rare fantasidyr. Han på sin side så vel mye måser og kråker syntes jeg. Men vi ble i hvert fall begge to enige om at den ene skya var et syngende esel.
Og uansett om skyene den dagen var kråker i fallskjerm, hoppende flodhester eller kinesiske drager så var det i hvert fall en helt fantastisk måte å slappe av på og lade batteriene, – uten at man merker at tida går.

Jeg anbefaler egentlig alle som er litt vel stressa å prøve dette.
Sett deg ned og kikk opp på himmelen på en dag med litt skyer. Dette er nok mest gøy sammen med noen. Dette er i tillegg en aktivitet som fungerer for både barn og voksne, – i alle aldre. Fokuser, konsentrer deg og se hva du ser der oppe, gjør det gjerne til en litt leken konkurranse. Stress, press og jobb får ikke plass i hodet mens man jakter rundt etter småtroll og rare dyr oppi skyene, så min oppfordring er lek deg og nyt!