I familien min gjør vi aller helst det meste selv – så langt det er mulig. Vi er ikke så gode på å slappe av hvis det er noe som kan, skal eller bør gjøres. Jeg har for lengst innført uttrykket Familien Dalsegg-Arbeidsleir om en del av aktivitetene vi bedriver. Det er nemlig meget treffende i forhold til vår bruk av fritid.
Noen mennesker velger å ligge på en strand og nyte sol og varme, andre drar på fjellturer, mens atter andre foretrekker å sitte inne og se film eller tv-serier.
I familien min velger vi heller å bygge en platt, eller et postkassestativ, legge steinheller, eller nytt gulv, skifte bordkledning, isolere noen vegger, sjaue ved, drenere rundt et hus eller lage en ny brønn på hytta. Bæring av tunge og upraktisk lange materialer opp til ei hytte som det ikke er bilvei til, eller å pusse opp en gammel låve til å bli et flott atelier til er også på lista over slikt vi bedriver når vi har fri.
Det er et helt sett med uskrevne regler for disse arbeidsleirene. Pause for påfyll av mat og drikke tillates når dette er helt nødvendig, vi driver ikke med kaffepauser i tide og utide. På helg kan man slå seg løs og trenger ikke starte arbeidsdagen før rundt 9 – 9:30.
Jeg har nok både blitt rimelig effektiv og selvhjulpen, men også en anelse miljøskadet av det hele. Jeg må virkelig ta meg selv i nakkeskinnet for å greie å sette meg ned i godstolen for å hvile ut hvis jeg vet det er noe som burde gjøres. Med en kronisk sykdom som fører med seg mye smerter, lite energi og minimalt med søvn trenger jeg mer hvile enn før, men det gir meg altså dårlig samvittighet. Jeg har vedtatt å jobbe med saken, så jeg prøver å bli flinkere til å fortelle meg selv at det er lov å prioritere en god bok og kattekos – for av og til er det faktisk det kroppen og hodet mitt trenger.
Årets sommerferie har for min del bestått av 4 ½ dag på hytta sammen med katten Nilsebass så langt. Hytteparadiset vårt er uten vann og strøm, Nilsebass og jeg tilbragte mesteparten av tiden utendørs, han jaktet på mus mens jeg leste bøker (grei arbeidsfordeling der altså.) På kveldene gikk vi en liten runde rundt hytta der pus spurtet fra tre til tre på jakt etter de beste klatretrærne. To store gamle furuer utmerket seg som også egnet for klatring for mennesker, så da ble jeg gjerne med opp, noe den viltre pusegutten syntes var stor stas.
For min del er det helt perfekt å være på en hytte uten datamaskin, internett, tv og strøm. Det er grunnen til at jeg greier å slappe bedre av på hytta en hjemme. Det er ikke like lett å koble ut jobb etter arbeidstid når man driver eget firma. Det blir gjerne noen timer med kontorarbeid etter middag, innimellom helt til leggetid. På hyttetur tar jeg fri fra både e-poster, nettbutikk, sosiale medier og alt annet. Det trenger hodet mitt innimellom. Det gir virkelig ro å spise frokost utendørs til lyden av fuglesang. Hytte uten bilvei synes jeg også er helt topp, da får jeg faktisk litt trim, noe jeg bare har godt av.
Det ble solgt rekordmange hytter i Norge i korona-året 2020, ord som hytteskam og hytteforbud sier mye om nordmenns forhold til det å ha hytte. Jeg har møtt mange som synes det er helt fantastisk at hjemmekontor kunne endres til hyttekontor. For meg høres det ut som et mareritt – hvor skulle jeg dra for å lade batteriene og koble ut da? Hyttedrømmen har for mange endret seg fra en søken etter et enklere liv til en higen etter et enkelt liv på hytta.
Samtidig så er jeg langt fra alene i mine tanker rundt hytteliv, i skrivende stund ser jeg at facebook-gruppen Hytter uten strøm og vann har 57 100 medlemmer. Jeg kan ikke tenke meg en hytte midt i et alpinanlegg, jeg har ingen planer om å noensinne prøve meg på slalåm eller snowboard – så nærhet til slikt hadde vært et minus i mine øyne. Jeg og Nilsebass er godt fornøyd med bortoverski vi.
Vi flyttet mye i min barndom, men uansett om vi bodde på Sunnmøre, i Nord-Trøndelag eller på Nordmøre så ble de fleste feriene tilbragt på hytta. Som student fortsatte jeg å flytte rundt, jeg bodde også 7 år i England. Men samme hvor mye jeg reiste og flyttet på meg ellers i livet var alltid hytta der. For meg er hytta synonymt med trygghet og gode barndomsminner. Jeg klatret i den samme furua nå i sommer som jeg gjorde på 70-tallet. Jeg går fremdeles tur langs bekken jeg og tvillingsøster Elin døpte til Overfloden – inspirert av Brødrene Dals eventyr, vi plukker både blåbær og multer der, og hvis regnet bare gir seg har jeg et håp om en svømmetur i vannet nedenfor hytta også i år, selv om jeg vet vannet sikkert er kaldt også i år, isen ligger gjerne til uti juni der. Kanskje får jeg den svømmeturen allerede i helga, jeg håper det.
Øverst foto av meg med bok i hengekøya på hytta