I ekstreme situasjoner må man bare bruke ekstreme virkemidler. I dag tidlig stod det faktisk en kunde og ventet på meg da jeg ankom Dalalåven Atelier. Jeg ble overlykkelig! Det har ikke akkurat vært overflod av kunder i kunstbransjen de siste ukene. Dette var en stilig ung mann, en klassisk sjarmør egentlig. Jeg fikk raskt … Les videre
Her om dagen ble jeg spurt av noen om det ikke er kjedelig å stå mutters alene og bare male hver dag? Vedkommende syntes det hørtes ut som jeg hadde verdens kjedeligste jobb, og mente det var på nivå med å se på at maling tørker. Det sistnevnte gjør jeg faktisk en god del av, … Les videre
Som mange av dere vet sitter min katt Frøya pent i kurven sin både på sykkel og spark når vi to drar på jobb på Dalalåven Atelier. Frøya har beklaget seg noe i den senere tid, hun føler at ikke alle forstår at også hun har lange og harde arbeidsdager. For det er nemlig ikke … Les videre
Jeg og tvillingsøsteren min var såkalte nøkkelbarn, da vi begynte i 2.klasse fikk vi egen nøkkel. Noen ukedager begynte vi sent på skolen, da var hjemme alene til vi selv gikk på skolen. Andre dager kom vi hjem til tomt hus, låste oss inn, satte på potetene og gjorde lekser eller leste bøker til resten … Les videre
Mye av hverdagen min går for tiden med til å snekre på den gamle låven til foreldrene mine. Den gamle låven skal forvandles og bli mitt nye atelier, og jeg gleder meg stort til å få nytt og større arbeidslokale! I familien min gjør vi aller helst alt selv, – så langt det lar seg gjøre, – så det å forvandle en gammel låve til et atelier betyr mange timer med egeninnsats.
Familien Dalseggs Arbeidsleir har de senere årene pusset opp huset mitt, snekret terasse på hytta (mye jobb siden vi har hytte på fjellet uten bilveg eller innlagt strøm), lagt platting i hagen min, pumpet en kjeller tom for vann og mye mye mer.