På torsdag skulle jeg til Oslo. For første gang i mitt liv skrev jeg ikke ut flybillett.
Det viste seg å ikke være så lurt.
Ikke fordi teknologien sviktet, men hukommelsen derimot. Jeg hadde nemlig booket tur og retur med 2 forskjellige flyselskap – også for første gang. Dette hadde jeg for lengst glemt innen avreisedagen.
I mangel av en billett på papir husket jeg ikke avreisetid, så da kattevaktene spurte måtte jeg sjekke det på mobilen. Det kunne ha gått riktig så bra hadde det ikke vært for at jeg bare kastet et raskt blikk på SAS-appen før jeg fortsatte med noe annet.
Da jeg satte meg i bilen for å kjøre til Værnes påfølgende morgen tikket det inn en sms fra Norwegian med; Velkommen om bord på DY 757, avgang kl 12 fra gate 32…
Det føltes umiddelbart som om hodet mitt snurret rundt av seg selv samtidig som det kom røyk ut fra ørene mine.
Jeg omtrent ropte til meg selv;
– Norwegian? Ikke SAS? Og kl 12?
Jeg opplevde et øyeblikk av ekstremt klarsyn samtidig som det føltes som om alle sikringene i hjernen min eksploderte.
Jeg innså at jeg hadde sett på avgangstid for retur-flyet fra Oslo dagen før. Denne åpenbaringen forklarte årsaken til tabben, men den hjalp vitterlig ikke så mye da jeg ikke trengte noen avanserte matematiske kalkulasjoner for å forstå at jeg kom til å parkere på flyplassen samtidig som flyet tok av.
Jeg brukte omtrent 3 sekunder på å vingle mellom å starte bilen eller å bli hjemme, men fant ut at jeg ikke har noen sekunder å kaste bort, så jeg skrenset ut av oppkjørselen og fant ut at jeg heller får tenke mens jeg kjører.
Jeg hadde en 50-års dag og noen viktige avtaler denne helga. Jeg startet med å ringe for å forklare situasjonen.
– Det går alltids et fly, dette løser vi, du MÅ komme! Erklærte bursdagsbarnet.
Jeg hadde høye skuldre, makspuls og svettet mens jeg kjørte bil, forbannet meg selv, og tastet nummeret til Norwegian i håp om hjelp. Den mindre hjelpsomme ansatte hadde såpass dårlige språkkunnskap at hun gjentatte ganger misforstod Trondheim for London, samtidig som hun kunne fortelle meg at jeg både ville miste billetten min og mulighet for ombooking om jeg ikke gjorde noe i løpet av 9 minutter.
For å gjøre en lang historie kort; med ombooking til et fly som gikk 3 timer senere måtte noen forberedelser skje før avgang. Brått følte jeg meg som hovedpersonen i et spiondrama. Jeg forsvant inn på toalettet på Værnes iført pologenser og ullskjørt – og kom ut i en 50-talls kjole med tyllskjørt og kunstferdig oppsatt hår. Jeg var for øvrig ikke klar over at jeg var i stand til å skifte, sminke meg og sette opp hår på så kort tid, men det er utrolig hva man greier når man får angst for å lage dokø.
Jeg skulle ønske jeg kunne si at resten av dagen gikk som smurt, men det gjorde den ikke. Jeg presterte å akkurat komme for sent til flytoget og hele 3 trikker i Oslo. Det var virkelig ikke min dag.
Jeg er usikker på om det er noen sammenheng, men siden dette skjedde på skuddårsdagen så håper jeg på minst 4 år til jeg opplever en så kaotisk dag igjen.
Foto øverst: Meg som venter på flyavgang på Værnes
