Jeg husker faktisk ikke den aller første kunsttimen min med aktmodell. Det jeg derimot husker er at jeg var litt spent FØR den timen. Jeg spekulerte på hvordan det ville bli å sitte en hel skoledag å tegne og male en ukjent naken person.
Jeg husker at jeg tenkte litt ekstra på hva som ventet meg da jeg gikk inn døra på Kunstskolen den dagen. Men da vi først kom i gang var fokuset umiddelbart på å gjengi anatomien så korrekt som mulig, finne ut av muskler, lys, skygge, balanse. Med andre ord litt som en hvilken som helst annen kunsttime, bare med en aktmodell i stedet for et stilleben – mye mer gøy med andre ord.
Dette var mens jeg var elev ved Ålesund Kunstskole – for er en liten evighet siden med andre ord. Vi hadde mange forskjellige aktmodeller der. De kvinnelige var fra 18-55 år slik omtrent, men vi hadde i hovedsak eldre menn. Sverre og Bjørn på henholdsvis 76 og 78 år var mine favoritter. De var for øvrig gode venner og begge var medlemmer i den lokale naturistforeningen.
Sverre var så tynn at vi lærte mye om skjelettet av å jobbe med han som modell, og det er jo unektelig mye mer gøy å tegne en levende person enn et skjelett som henger på et stativ. Bjørn var langt mer solid, han hadde hatt slag så den ene siden av ansiktet hang litt ned, jeg var også fascinert av at alt på Bjørn var litt firkantet; hodet, kneskålene, ja til og med magen.
Sverre og Bjørn anså jobben som aktmodell som en grei måte å tjene litt ekstra penger på som pensjonister. Begge to brukte å si at det tross alt ikke var mange på deres alder som kunne skryte av å være modell!
Hvis de ble imponert over det vi tegnet eller malte kom fotoapparatet frem, dette var før digitalkameraet, så man kastet ikke bort dyr film på hva som helst. Jeg syntes det var stor stas når mine tegninger og maleri ble fotografert av modellene.
Av de kvinnelige modellene var Ylva min favoritt, hun var et år eldre enn meg og hadde en egen eleganse i alle positurene hun inntok. Vi drakk gjerne te sammen i pausene.
Siden den gang har jeg hatt utallige aktmodeller, og jeg har selv vært aktmodell for kunstnerkolleger. Det er langt tyngre enn man skulle tro å sitte, ligge eller stå i en og samme stilling lenge – du merker belastningen allerede etter få minutter. Kald blir man også av å være naken og urørlig i timevis.
På lørdag hadde jeg tegnekurs med aktmodell for et utdrikningslag her på Dalalåven. Jeg arrangerer gjerne slikt på forespørsel. Det er ikke uvanlig at de fleste erklærer at de kun kan å tegne strekmann ved ankomst.
Målet mitt er at de skal ha det gøy, men også at de skal greie å lage tegninger som er bedre enn det de selv hadde forventet. Underveis snakker vi om grunnformer, vinkler, lys og skygge. Hvor stor er egentlig en hånd i forhold til ansiktet? Ser du at vinkelen på det beinet skaper en trekant der, og at overkroppen og armen er en annen trekant?
Uansett om det er tegnekurs med aktmodell, gresskarlykt-verksted, malekurs for barn eller voksne så er det stor stas for meg når deltagerne er stolte og imponert over det de selv har skapt.
Jeg greier ikke å forstå hvorfor så mange synes det er så skummelt med kropp. Jeg har opplevd kursdeltagere som knapt greier å se opp på modellen, og da blir det jo ikke så lett å verken lære anatomi eller å tegne det de ser.
Jeg har opplevd venner som synes det er fryktelig ubehagelig at jeg legger ut bilder fra disse tegnekursene. Nå snakker jeg naturligvis om bilder som er godkjent av modellen selv og i tillegg er tatt fra en vinkel der du ikke ser noe mer enn du ville ha gjort på en hvilken som helst badestrand.
Mange får omtrent frysninger når jeg nevner at jeg skal ha kurs med aktmodell, og de fleste av disse ser ut til å tro at dette er skikkelig perverse greier. Jeg sliter kanskje litt ekstra med å forstå hvordan enkelte i min generasjon kan være så forknytt. De fleste av oss hadde vel Kroppen vår av Trond-Viggo som favorittprogram på TV i barndommen.
Selv vokste jeg opp i et hjem med et relativt avslappet forhold til kropp, badedøra var aldri låst hjemme hos oss, den var sjelden helt lukket for den del.
Jeg synes det er merkelig at mange sliter med å skifte eller å dusje i en garderobe. Kropper kommer i mange størrelser og fasonger. Kroppen vår endrer seg med alderen som et resultat av hva den har vært gjennom. Kroppen min har blitt betraktelig større og slappere enn i mine yngre år. Den har pådratt seg både tatoveringer, arr etter operasjoner og litt brannskader etter hyppig bruk av varmeflaske. Jeg ser likevel ingen grunn til å unngå bading eller basseng-fysioterapi – der jeg for øvrig stiller iført bikini.
Det å tegne etter aktmodell er naturlig, det handler om å lære seg anatomi, om å lære seg å kunne gjengi en menneskekropp.
Jeg kan takke Sverre, Bjørn, Ylva og alle de andre som har stilt opp for meg for at jeg har lært meg såpass mye om anatomi at jeg kan male mennesker og ha den jobben jeg har.
Folkens: Det er altså bare en kropp – noe som er helt naturlig.
Foto fra et tegnekurs med aktmodell på Dalalåven i mai 2022
