Det er faktisk bare en kropp

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2017/02/akttegning3-sensur-1.jpg

Jeg har vokst opp i en familie der ingen låste badedøra. Jeg anser det som helt normalt at noen kommer inn på badet mens jeg dusjer. Jeg trekker sjelden for gardinene og løper ofte naken fra badet til soverommet på jakt etter klær.
Fremdeles anser jeg låsing av badedører som noe man kun trenger bry seg med hvis det er mange ukjente til stede. Jeg har et rimelig avslappet forhold til kropp og nakenhet.

Familiehytta er av typen uten strøm eller innlagt vann. Fra hyttedusjen vår har man flott utsikt der man står utendørs uten noe skjerming, selve dusjen er en posemodell med slange med dusjhode på. Hele anordningen henger fra en grein i det vi kaller dusjfurua. På varme sommerdager kan det bli litt kø der vi tripper rundt og venter på tur. Jeg har selv stått mang en gang i hyttedusj-kø iført kun tresko med en håndduk over arma.

Jeg tror ikke mitt avslappede forhold til nakenhet har sammenheng med jobben min som kunstner, selv om jeg naturligvis har hatt utallige aktmodeller. Jeg har også selv vært aktmodell for både fotografer og andre kunstnere. Det eneste ubehagelige jeg har opplevd i den sammenheng var å ligge naken midt i en foss på Nordmøre i slutten av april. Klissvåt og gjennomfrossen som jeg var slet jeg litt med å ha sympati med fotografen som stod godt påkledd og klaget over at han ble kald på tærne. Det kom for øvrig også noen turgåere mens jeg lå der, de fikk seg vel en overraskelse, mens vi bare lo av det hele.

Jeg har ingen planer om å analysere forholdet dagens ungdom har til nakenhet grunnet medias stadige fokus på perfekte kropper. Jeg blir faktisk mer forundret over at det også er mange på min egen alder som synes nakenhet og kropp er vanskelig, skummelt og ekkelt. Jeg har venner som roper og bærer seg og mener det er forferdelig ekkelt at jeg holder kurs i tegning med aktmodell. Jeg greier faktisk ikke å skjønne det, det er jo bare en kropp, noe vi alle har.
Når jeg jobber med en aktmodell ser jeg kun lys, skygge, kontraster, muskler og form. Hodet mitt er kun fokusert på å se og gjenskape.

Rapporter viser at færre unge dusjer etter gymtimene, og de dusjer med badetøyet på før de skal i bassenget. Da jeg gikk på skolen kan jeg ikke huske at noen vurderte å ikke dusje i slike sammenhenger. Toppløs-soling var trendy da jeg var i tenårene. Jeg har aldri vært barmfager, men da kastet også jeg bikinioverdelen, uten tanke for hvordan puppene mine så ut. Vi lå alle toppløse på strender og i parker som den mest naturlige ting i verden.

Tremenningen min fra Amerika ble sjokkert første gangen hun ble med meg for å svømme i den lokale innsjøen her. Hun hadde aldri før sett nakne babyer og småbarn som plasket i vannkanten og kunne ikke forstå at dette var lovlig. Slikt hadde vært utenkelig i USA, et land der flertallet anser noe så naturlig som amming som kvalmende ekkelt og unaturlig, man blir ofte bedt om å dekke seg til eller gå et annet sted hvis slike behov melder seg der.

Jeg føler at dagens holdninger her i Norge begynner å nærme seg amerikanske tilstander, noe jeg virkelig ikke ønsker. Nei da foretrekker jeg virkelig holdningen til min favoritt-aktmodell fra studietiden, han het Sverre og var 76 år gammel den gang. Vi kunststudentene satt ute på skoletrappa med matpakkene våre og nøt vårsola da Sverre kom løpende ut, kun iført sandaler, mens han ropte at nå var det på tide å komme seg tilbake til staffeliene for timen hadde begynt! En langt sunnere holdning til kropp og nakenhet enn den dagens ungdom ser ut til å ha i mine øyne.
Jeg håper inderlig det alltid vil finnes slike menn som aktmodellen Sverre på 76, vi trenger flere som ham!

Bildet i bloggen er fra et kurs i akttegning her hos meg på Dalalåven Atelier