Jeg hadde en avslappende helg på hytta nylig, – for meg er hytteturer en av de beste måtene å lade batteriene på. Hvis det ikke passer for noen å bli med meg drar jeg gjerne alene. Det er hyggelig å være flere, men jeg ser ikke på det som noe problem å dra på tur alene heller. Reaksjonen til enkelte når jeg forteller at jeg gjerne drar på hyttetur alene er litt vanskelig å forstå for min del. En stor andel av det kvinnelige kjønn reagerer nemlig umiddelbart med utbrudd av typen: «Alene? At du tør!»
Det hjelper heller ikke når jeg forklarer at hytta vår ikke ligger i noe hyttebyggefelt, men er av den avsidesliggende typen uten bilveg. Da oppfører de seg som om det brått ble enda skumlere av en eller annen mystisk årsak. Ei venninne ble nesten redd bare ved tanken forstod jeg. Når jeg i tillegg nevnte til henne at hytta vår ikke har strøm eller innlagt vann fikk jeg til svar at hun i det minste håpte vi ikke hadde utedo? For det var farlig det! Jo da, – hos oss er det kun utedo, – og ja, man må på med sko og gå noen meter for å komme dit.
Da jeg var 21 år flyttet jeg til et annet land, – alene. Siden den gang har jeg reist mye, – og som oftest reiser jeg alene. Da jeg var 28 dro jeg på helgetur til Italia med min daværende kjæreste, og oppdaget at det var første gang jeg tok fly sammen med noen.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt evakuert fra bussen, arbeidsplassen, butikker, flyplasser eller lignende på grunn av bomber. Tror jeg kom ut av tellinga den 10.gangen eller der omkring.
Jeg har stått og ventet på bussen og dermed blitt vitne til væpnet ran på kiosken ved siden av, – det endte heldigvis kun med skader, ikke drap, den dagen.
Jeg har bitt sittende fast på t-banen på grunn av et lik på linjene, – og her snakker vi ikke om de vanlige rottelikene nei.
Jeg har opplevd utallige veskenappere og småtyver.
Kjæresten min i England var forsvarsadvokat, – han jobbet med hardbarka kriminelle. Noen av disse ville ha gjort hva som helst for ham og dermed også meg. En gang jeg var på et utested og danset med noen venninner ble jeg plaget av en slibrig full fyr, – plutselig blir vedkommende regelrett halt bort fra meg etter nakkeskinnet og kastet ut. Jeg kjente straks igjen han som hadde ordnet opp, det var sjefen i en kriminell gjeng, en stor tatovert muskelbunt på over 1,90. Han gjorde det klart at han visste hvem jeg var, og hvis noen andre oppførte seg ubehagelig mot meg var det bare å gi ham et blikk så skulle han ordne opp, jeg var under hans beskyttelse.
Jeg har også opplevd såkalte stalkere. Personer som har forfulgt meg, overvåket meg, og sendt utallige e-poster og tekstmeldinger daglig. Noe har også ringt og lagt igjen skremmende trusler, en angrep meg på min egen arbeidsplass. En periode var dette såpass ille at politiet kom hjem til meg og monterte bolter og ekstra låser på alle dører og vindu, og utstyrte meg med voldsalarm som jeg alltid hadde med meg.
Jeg har vært i en del situasjoner jeg ikke bør skrive om her av forskjellige årsaker. Men stort sett har det da gått bra.
Da jeg var i Rio de Janeiro i sommer bodde jeg hos et lokalt par. Jeg hadde aldri møtt disse menneskene før, men er utrolig glad for at jeg valgte å stole på instinktet og gjøre det i stedet for å bo på hotell. Soverommet mitt hadde utsikt over en av byens mange slumområder. Det tok litt tid å venne seg til å sovne til lyden av et utall løshunder, haner, høylytt synging, og ikke minst, – pistolskudd og påfølgende annonsering over høyttaleranlegget i favelaen hvis noen hadde dødd. Men selv opplevde jeg aldri noe ubehag mens jeg var der.
Jeg har for lengst lært meg å passe på eiendelene mine når jeg reiser. Jeg rister litt på hodet over de som lyser forvillet turist på mange meters avstand når de er i storbyer med mye kriminalitet. Noen av dem ber jo nesten om å bli ranet. Man kommer langt med å i det minste se ut som man vet hva man gjør og hvor man skal.
Etter at jeg flyttet fra en engelsk storby til lille Rindal ble det betraktelig færre bombetrusler, veskenappere og væpnede ran i livet mitt. Men å dra alene på hytta, DET mener da altså mange skal være så skummelt! Nå tror jeg ikke på spøkelser og busemenn. Da vil jeg anta at det jeg skal frykte der oppe på fjellet er kriminelle. Hadde jeg vært tyv på hytteraid hadde jeg helt klart holdt meg til hytter med bilveg helt frem, slik at jeg fikk kjørt bort tyvegodset. Jeg vil anta samme logikk gjelder voldtektsmenn, de holder seg nok der det er lettere å finne bytte. Jeg vurderer en hyttetur igjen nå i helga, og vil herved anbefale dere mørkeredde der ute å gå ut i mørket et sted uten gatebelysning, for å nyte synet av stjernehimmelen. Det er nemlig det beste med utedo på hytta, – og slå av lommelykta på en stjerneklar kveld etter endt ærend, bare for å nyte stillheten og se på stjernene.
