På lørdag var det Verdensdagen for psykisk helse. Jeg synes årets tema er utrolig viktig; Spør mer.
Vær oppmerksom, vise interesse, spør mer.
Alle har behov for å bli sett. Det å bli sett gir en følelse av å høre til og å være viktig.
De fleste av oss setter pris på å bli spurt om hvem vi er, hvordan vi har det, hva vi liker å holde på med. Livet kan føles som en berg- og dalbane innimellom. I noen perioder trenger vi virkelig mer oppmerksomhet. Det føles ekstra godt å bli sett når livet føles tungt og vanskelig.
Det er ikke alltid like lett å svare ærlig på spørsmålet om hvordan du har det. Rett og slett fordi de som spør ofte bare forventer et kort
– Bare bra! til svar.
Jeg glemmer aldri da jeg som 22-åring returnerte til kunststudiene i England – etter flere måneders fravær. Jeg ble så glad da jeg umiddelbart gikk meg på to jenter fra klassen min. Medstudentene mine hadde garantert spekulert på hva som hadde skjedd med meg. Ingen av dem visste årsaken til det lange fraværet. Jeg hadde et stort behov for å fortelle om det hele. De så meg, smilte, og det første spørsmålet jeg fikk var
– Har du det bra?
Svaret mitt var – Nei. Jeg har det helt forferdelig. Tvillingsøsteren min og bestekompisen har begge blitt skutt og drept.
Reaksjonen deres ga meg dessverre ingen god opplevelse ved å ha svart ærlig. De ble så sjokkert at de ikke greide å si noe. Ikke noen få trøstende ord en gang.
De taklet egentlig ikke at svaret mitt var noe så mye mer dramatisk enn «Bare bra.»
Heldigvis møtte jeg en annen medstudent senere samme dag som reagerte helt annerledes. Han ga meg impulsivt en klem, spurte om jeg ville snakke om det, og ledet meg direkte til kantina der han kjøpte te til oss begge. Han brydde seg ikke om at tiden gikk mens jeg fortalte og gråt. I stedet hentet han mer te.
Det er viktig å spørre mer. Men jeg vil også minne om at det er lurt å være forberedt på at svaret du får kan være brutalt og vondt.
Husk også at du sjelden kan se på noen at de sliter psykisk.
Hvis du lurer på om noen du kjenner sliter med vonde tanker, så ta deg tid til å spørre dem.
Det kan bety utrolig mye å oppleve at noen faktisk bryr seg om deg. At noen spør hva du sliter med, hva som har skjedd. Eller at noen spør om de kan hjelpe deg, om det er noe de kan gjøre.
Det er ikke alltid like lett å åpne seg opp, og fortelle om den dype og mørke avgrunnen man har innvendig.
Min erfaring tilsier at det ikke er så viktig hva du sier i en situasjon der du får sjokkerende nyheter servert. Det viktigste er at du er der, at du viser at du bryr deg, og at du tar deg tid til å lytte. Ingen forventer at du skal sitte med en fasit.
Hvis du virkelig er bekymret for noen, ikke slutt å bry deg. Situasjonen blir ikke verre om du spør.
Og til deg som er usikker på om du tør å åpne deg opp og fortelle hvordan du faktisk har det; husk at mange av de rundt deg ofte tåler mer enn du tror.
I dagens samfunn får vi input fra så mange hold, vi bruker mer og mer tid på å se på og kommunisere med andre via en skjerm, – til og med når vi er sammen med andre. Derfor tror jeg ekte oppmerksomhet kan være den fineste gaven du kan få og gi.
Hverdagen preges for mange av tidsklemma og multitasking med mobilen i hånda.
Jeg oppfordrer herved til å ta en pause fra tidsjaget, se opp, vis at du er tilstede både fysisk og mentalt. DET er den beste formen for oppmerksomhet du kan gi noen.
Tid og oppmerksomhet er verdifullt, det er noe vi ikke kan sette en prislapp på.
Det å gi tilstedeværelse, tid og oppmerksomhet er noe av det fineste du kan gjøre rett og slett.
Det nærmer seg jul.
Kanskje kjenner du noen som kan få litt av tiden din i gave?
Øverst maleriet «Monsters don’t sleep under your bed, they sleep inside your head» av Inga Dalsegg