Det å finne seg selv er ikke alltid like enkelt.
Noen vet tidlig hvem de er og hva de vil bli. For andre er ikke veien dit like lett.
Jeg bestemte meg for å bli kunstner da jeg var i 12-års alderen. Jeg vurderte aldri å studere noe annet, eller jobbe med noe annet.
Identitet er sammensatt. For meg er kunstner en stor del av min identitet. Klesstilen min er også en del av min identitet. Jeg bruker stort sett alltid kjoler eller skjørt.
Enkelte har en lengre vei å gå og en større kamp som må kjempes for å kunne være den de er. Min venninne Sarah i England er en av disse.
Vi møttes på en bar på midten av 90-tallet, det var karaokekveld og Sarah sang. Førsteinntrykket mitt var at hun var maskulin, tydelig ikke opptatt av klær eller utseende, og hun hadde en helt utrolig sangstemme. I mine øyne hadde hun en flott kropp som hun etter beste evne skjulte under store posete klær. Vi brukte å treffes jevnlig på en homsebar der alle de ansatte var dragqueens, noe som fascinerte henne veldig.
Sarah vokste opp som enebarn med en alenefar. Fra hun var 10 år gikk hun kun kledd i gutteklær, hun hadde kort hår, brukte caps, og lekte stort sett med gutter. Som 18-åring innså hun at hun bare ble tiltrukket av jenter. Hun hadde lenge blitt beskyldt for å være lesbisk, men hadde ikke greid å se på seg selv som det før nå. Det å komme ut av skapet var ikke lett i en tungt religiøs familie der bestefaren var metodistprest. Hennes egen far snakket ikke med henne på et halvt år. I mange år hadde hun blitt spurt om hun ikke egentlig ønsket å være gutt, men bare tanken gjorde henne aggressiv. Hun identifiserte seg nå som en lesbisk guttejente.
Da hun var 32 møtte hun kvinnen i sitt liv, Kerry. Kerry ønsket at Sarah skulle være mer feminin, så en motvillig Sarah ble slept inn i en stor klesbutikk med beskjed om å velge seg hva som helst av klær, – så lenge det var fra dameavdelingen.
Aldri før hadde hun følt seg så utilpass og malplassert. Til slutt dro hun derifra med 2 t-skjorter, en med smurfene og en med Sesame street. Men siden t-skjortene var innsvinget i midjen og fremhevet figuren hennes ble de kun brukt en gang. Sarah følte seg som en dragqueen. Kjæresten syntes hun ble kjempefin, men selv savnet hun bare den store hettegenseren og capsen. Situasjonen ble enda verre da Kerry oppfordret henne til å bruke litt sminke, og fikk henne til å la spare til langt hår.
Jeg husker selv hvor overrasket jeg ble da jeg så henne med sminke og langt lyst hår via Facebook. Hun var fullstendig forvandlet. Jeg visste ikke da at dette kun var for å glede andre som ønsket at hun skulle være mer feminin. Alle komplimenter til tross, Sarah likte aldri synet som møtte henne i speilet.
Kerry spurte henne flere ganger om hun var sikker på at hun ikke egentlig ville være en gutt, noe hun insisterte på at hun naturligvis ikke ønsket.
De to giftet seg og fikk barn. Sarah hadde alltid ønsket seg barn, men kunne aldri tenke seg å være gravid, hun hadde bare ikke den typen morsinstinkt.
En tv-serie om menn i drag, møtet med en transkvinne og en serie om personer født i feil kropp førte til stor fascinasjon. Det førte også til at kona Kerry nok en gang spurte om hun virkelig var helt sikker på at hun var kvinne.
Som utallige ganger før i livet nektet Sarah igjen på at hun egentlig var mann, samtidig som hun for første gang begynte å tenke at spørsmålet faktisk var relevant. Men hun holdt tankene sine for seg selv.
En søndag da de var ute for å synge karaoke møtte hun en mann som hadde startet prosessen med å bli kvinne. Der og da var det som om noen slo på en lysbryter.
I en alder av 39 år innså Sarah brått at hun i alle år hadde fornektet at hun var mann i en kvinnekropp.
Hun begynte å gråte og fortalte det umiddelbart til kona, før hun ringte til faren sin. Kona trodde det hele var en fase, mens faren ikke var overrasket i det hele tatt. Barna aksepterte raskt situasjonen.
Dette er nå 2 år siden og min venninne Sarah er nå erstattet av min venn Troy som har dyp stemme, muskler og skjegg.
Jeg er utrolig glad på hans vegne.
Jeg kan knapt huske at Sarah smilte, verken på bilder eller ellers. Men Troy smiler hele tiden. Personlig er jeg imponert over Kerry, som ble forelsket i og giftet seg med kvinnen Sarah, men som nå gir sin ektemann Troy testosteron sprøyter annenhver uke.
I oktober venter de et nytt barn.
Kjærligheten kan overvinne alt.
Bildet viser Sarah som hun var, og Troy slik han er