Jeg må bare innrømme det – jeg skulle ha innsett det for lenge siden, men nå er det altså på høy tid å snakke åpent om dette og tilstå:
Jeg er avhengig.
Jeg vet ikke når det gikk over fra et normalt forbruk til ren og skjær avhengighet. Det er nok lenge siden, det skjedde jo gradvis, jeg måtte bare ha litt mer.
Det er flere år siden det holdt med bare en daglig dose – folk flest trenger sikkert ikke det en gang. Mens jeg derimot bare må ha det flere ganger om dagen. Uansett hvor jeg er i verden.
Det er vanskelig å vite hvordan og hvorfor en slik avhengighet starter, men jeg tror jeg i tillegg er noe arvelig belastet.
Jeg skjønner at dette ikke er sunt, at det er bedre for kroppen min om jeg slutter, men jeg greier det rett og slett ikke. Jeg har virkelig prøvd å trappe ned, men jeg faller utpå igjen i løpet av bare timer vanligvis.
Hvis jeg ikke har et lite lager hjemme til enhver tid får jeg faktisk litt panikk. Jeg forstår at dette høres dramatisk ut for mange, men dette er realiteten, det har faktisk blitt så ille.
Som de fleste avhengige har også jeg min favoritt – en foretrukket variant.
Jeg glemmer aldri den traumatiske perioden for noen år tilbake da de var de fullstendig utsolgt for akkurat denne hos min lokale leverandør. Jeg ble fortvilet, hadde regelrett abstinenser. Svaret jeg fikk var at de selv ikke fikk tak i noe fra sin leverandør.
Dagene gikk, hver dag dro jeg for å sjekke om det var mulig å få kjøpt noe.
De ansatte på Coop Extra her i Rindal har nok for lengst innsett at jeg er noe eksentrisk Men de skjønte antagelig at det var noe spesielt på gang, at jeg holdt på å tippe helt over, siden jeg daglig trasket som et vilt dyr i bur opp og ned langs ostedisken og spurte alle ansatte i nærheten om de ikke hadde fått inn noe Brie i dag heller?
Da jeg fikk til svar at nei det hadde det ikke og at det nok kunne ta tid grunnet endringer i sortimentet endte jeg med å nesten rope i ren og skjær desperasjon til butikksjefen: – Men hva skal jeg spise da?
Jeg tror ikke hun helt forstod problemet – hun har sikkert et litt mer avslappet forhold til ost enn meg.
Jeg må ha ost flere ganger daglig. Har jeg ikke minst 4-5 typer ost i kjøleskapet anser jeg det som tomt. Brie er som dere har skjønt favoritten over alle. Jeg er ikke så nøye på hva som er under osten eller tilbehøret til osten, bare jeg får ost. Ost fungerer ypperlig alene, men også på knekkebrød, kjeks, rundstykker, brød, i salater, i supper, i pastaretter, i gratenger – rett og slett til det meste.
Jeg nevnte tidligere dette med at arv antagelig er en faktor i forhold til min osteavhengighet. Hvis jeg har arvet behovet for ost fra noen så er det helt klart fra pappa. Vi er begge skjønt enige om at ordet pålegg betyr ost. Min stakkars mamma har opplevd at vi har klaget og spurt hvor pålegget er – hvorpå hun peker på et rikt sortiment av pålegg på bordet. Uten at det hjelper oss i det hele tatt, for det var ikke noe ost der!
Blant barndommens fineste minner er at vi hadde osteaften. Det var liksom noe høytidelig og flott over det. Bordet ble dekt litt ekstra fint, det var masse forskjellig ost, kjeks, paprika og diverse frukt. Det ble servert te og eplecider til. Som barn var jeg naturligvis ikke like begeistret for de mest heftige ostene, men vi smakte på alt.
Jeg elsker blåmuggost med druer, pære, mitt hjemmelagde krydrede eplesyltetøy eller gele. Parmesan piffer opp de fleste middagsretter i mineøyne. Fetaost gjør salaten enda bedre og er bare helt nydelig kombinert med vannmelon eller i varm ovnsbakt rødbete, Ridderost er genialt sammen med spekeskinke eller salami og toppet med agurk og paprika. Og så har vi min faste følgesvenn Brie da. Brie går til alt det – jeg kjøper nok over snittet mye Brie. Jeg må si meg så enig med han i Jarlsberg reklamen – for er det noe jeg ikke spiser så er det ost uten smak, av typen Mild Norvegia. Da er jo hele poenget borte!
I dag skal jeg ha en nydelig Chevre til lunsj, den har gått ut på dato for en ukes tid siden, så nå er den bare perfekt på smak. Den burde kanskje vært litt bedre pakket inn da jeg nettopp oppdaget at hele kjøleskapet lukter ganske kraftig av meget moden ost nå… Det har jeg løst ved å legge den på kjøkkenbenken til temperering. Jeg gleder meg allerede til lunsj!
Nå som det nærmer seg jul gleder jeg meg til å kose meg med Edamerost, det var alltid stas med den røde runde osten til jul i barndommen, og er det fremdeles.
Når det gjelder variasjon av pålegg synes jeg selv det er ganske variert at jeg har mange typer ost å velge i – det må da vel holde?
øverst foto fra en osteaften på hyttetur