Det var kjærlighet ved første blikk

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2021/04/loveman-scaled.jpg

På mandag flyttet det inn en ny mann hos meg.

Han er mørk, kjekk og sjarmerende. Han er også betraktelig yngre enn meg, og ganske så hårete.

Jeg må bare innrømme at det var kjærlighet ved første blikk for min del.

Jeg tror han liker meg også. Jeg ser det på blikket hans, og måten han alltid velger å sette seg nærmere meg enn strengt tatt nødvendig på. Jeg måtte tenke meg litt om, men valgte å hoppe i det, og håper inderlig at dette ender i livslang gjensidig kjærlighet – selv om det er mer som et «arrangert ekteskap.»

Vi har ikke kjent hverandre så lenge, men jeg kan røpe at han allerede liker å ligge tett inntil meg om natta. Siden jeg er så svak for ham og så gjerne vil at dette skal gå bra godtar jeg det til tross for at det har endt med at jeg blir liggende våken fordi armene eller beina mine har dovnet bort under vekten av ham. I natt prøvde jeg å diskret flytte meg litt unna ham, men tror du ikke han kom etter? Han veltet seg over på siden så han kom enda tettere inntil meg, la ansiktet sitt tett inntil mitt og sukket høylytt fornøyd før han sov videre.

Jeg er en slik person som liker god plass rundt meg om natta, jeg vil helst ikke ha nærkontakt med noen andre når jeg sover. Det er utrolig hva man godtar når man bare er betatt nok.

Den kjekke unge herremannen heter forøvrig Nils Karlsson Pusling og er snart 2 år gammel.

Savnet etter tassende små poter og durende maling i huset har vært stort. På mandag var det også på dagen 15 uker siden min høyt elskede Frøyapus sovnet inn i en alder av 20 år.
Jeg har vært usikker på når jeg var klar for å ha katt igjen. Men da jeg ble kontaktet og spurt om å la denne unge svarte herremannen få flytte inn hos meg føltes det bare riktig. På vårt aller første møte gikk han rett i mot meg med halen til værs og gned seg mot hendene mine. Hans tidligere matmor sier hun hadde forklart på forhånd at jeg skulle komme på besøk og at han skulle bo hos meg.

Mye er nytt enda, Nils Karlsson Pusling har ikke helt sansen for veggklokka på kjøkkenet mitt som slår hver halvtime, eller for at snøplogen kommer helt inntil husveggen min. Skumle greier mjauer han.
Han synes også jeg er litt teit som ikke lar ham få gå ut enda. Det sistnevnte fører til mange langtrukne mjau foran ytterdøra før han til slutt tusler bort til sandkassen for å gjøre sitt fornødne innendørs.
Men samtidig synes han visst jeg er veldig flink til å klø på akkurat riktig måte bak ørene og under haka, og både fanget mitt og armkroken min har blitt favorittplasser å ligge. Mine forsøk på å lukke soveromsdøra om natta har ført til sår mjauing, Nils Karlsson synes tydeligvis han sover aller best tett inntil meg. Så nå tilbringer jeg altså nettene skvist inn mellom samboer Tom og Nilsepusen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor akkurat jeg må ligge i midten, men slik er det altså bare. Man må som kjent ofre litt for den der kjærligheten.

Tapt nattesøvn blir for øvrig glemt hver gang Nils Karlsson kommer med et lite mjau og hopper rett opp i fanget mitt, legger seg godt til rette, maler for fullt og knar med potene. Han blir så ivrig når han koser at han sikler. En egenskap som er ganske så søt hos katte-samboeren, men neppe hadde fungert like godt hos samboer Tom.

Den eneste uoverensstemmelsen vi har hatt så langt var da jeg prøvde å gi ham ormekur. Herr Pusling er nemlig en ivrig jegerpus. Siden min kjære Frøyapus måtte ta 2 tabletter daglig de siste årene av sitt liv tenkte jeg ikke stort over det der med å gi en katt en tablett. Dette er jeg da rutinert på. Frøya satte seg forøvrig bare ned og ventet på tabletten sin og tok den på kommando. Jeg hadde helt glemt hvor lite samarbeidsvillig en liten pelsdott kan være når den slett ikke har lyst til å svelge en stor ekkel tablett som ikke smaker godt.
Den bedårende pusegutten viste seg å være både slangemennesket og utbryterkonge. Kampen endte med at pus og kjøkkenet mitt ble innsmurt med en kombinasjon av leverpostei, svarte pelsdotter og gult frådende sikkel fra en tablett som ble spyttet ut en 20-30 ganger. Pus ble dødelig fornærmet og gikk for å vaske seg ren. Og Inga dro på jobb uten å ha greid å gi pus noen ormekur. Han tror nok alt er over, men det han ikke vet er at jeg er klar for en ny runde etter jobb i dag! Etterpå vanker det antagelig velfortjent godbit på oss begge to.

Slik bortsett fra det med ormekuren så har vi det helt herlig sammen. Så selv om vi bare er i hvetebrødsdagene satser Nils Karlsson Pusling og jeg på minst 20 gode år sammen

Nils Karlsson Pusling rett etter at jeg bestakk ham med litt yoghurt naturell
Fanget mitt er uten tvil meget godkjent