Sommeren 2014 har for min del vært spesiell, – et høydepunkt som jeg ikke kan unngå å nevne er åpningen av det nye atelieret mitt. Det å komme i mål med alt på Dalalåven Atelier i tide førte til at det ikke ble noen ferie på meg, i stedet gikk tiden med til snekring. Av samme årsak rakk jeg heller ingen bærturer eller hytteturer.
I jobben min som kunstner blir det en del reising til forskjellige galleri og utstillinger rundt omkring. Som oftest reiser jeg alene, og da blir fokuset bare jobb for min del. Nå i helga åpnet jeg min aller første utstilling i Sverige, og storesøster ble med som selskapsdame.
Jeg er ikke spesielt glad i å kjøre bil, og det å kjøre bil langt alene er i hvert fall kjedelig. Men det meste blir som kjent mer morsomt når man har selskap, også lange bilturer nedover Østerdalen.
Nå hører det med til historien at begge vi to søstrene Dalsegg er forholdsvis tonedøve. Av den grunn synger vi sjelden når andre hører på, men ut på tur i bil sammen, – vel det er en helt annen sak. Så vi hadde en humørfylt kjøretur der vi sang med av full hals til diverse gamle 80-tallsklassikere, – uten tvil helt greit at vi var alene i bilen…..
Når jeg kjører alene stopper jeg minst mulig, da vil jeg bare komme frem. Jeg tar meg ikke en gang tid til å stoppe for å spise, jeg spiser matpakken min mens jeg kjører enkelt og greit. Men har man selskap kan man jo ta det hele mer som en tur.
Turen vår til Sør-Sverige inkluderte flere opplevelser, – blant annet en liten svipptur over en veldig smal bru, egentlig jaktet vi på et toalett, – i stedet fant vi COOP Marked Atna. Atna er et lite sted med kun 250 innbyggere, vi oppdaget at de også har eget bryggeri! Så i tillegg til at vi fikk låne toalettet av den veldig hyggelige damen som jobbet på nærbutikken dro vi derifra med flere flasker lokalt brygget Moskus øl og noen nøster spesielt garn til storesøster sin store glede, – hun er en ivrig strikkeentusiast.
Da jeg hadde fått alle bildene mine klarert gjennom tollen i Sverige stoppet vi i Charlottenberg. En tur innom Systembolaget der førte til høylytte utrop fra min side, – der fant jeg nemlig Lasse Stefanz vin! Helt klart ikke min type musikk, men noe så sært må jo bare prøves. Så vi kjørte videre med et par flasker dansebandvin i bilen…. Turen videre sørover gikk først langs noen veger som verken hadde navn eller nr, – men både kart og gps fortalte oss at dette var korteste veg, så vi satset på at vi ville komme frem. Fordelen med slike småveger er at man kan se og oppleve litt spesielle ting. Vi kjørte langs jernbanesporet lenge, noe sombrått ble mye mer spennende da vi passerte flere varseltrekanter som advarte oss mot «Dressintrafik»! Jeg har kun sett dressin i tegneserier og på film, – nå levde jeg i håpet om å få se en i virkeligheten. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke ble noe mer oppmerksom i trafikken av å stirre lengtende langs skinnene i håp om å se en dressin! Senere fikk vi høre at dressinturen i filmen «Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant» ble spilt inn her.
Vel fremme ved galleriet i Dals Långed ble det naturligvis litt jobbing, men da utstillingen var opphengt ble det en tur ut på nye eventyr en ettermiddag. Vi oppdaget vakre Baldersnäs Herrgård, der hadde vi det gøy med å gå på epleslang i parken (i og med at de ikke så ut til å greie å plukke alle eplene selv følte vi dette var tillatt), i tillegg hadde de noen sjarmerende og kosete geiter vi klappet og klødde masse på. Stor stas for både oss og geitene tror jeg!
Etterpå testet vi et lokalt spisested, på den lokale kafeen stengte de visstnok kl 18.00 hvis det ikke var kunder der. Hadde de derimot kunder var de åpne så lenge det var ønskelig! Dette måtte vi jo sjekke om stemte, så vi dro dit 20minutter før stengetid og vi satt der i mange timer. Snakk om kundeservice og fleksible stengetider! I tillegg hadde de god mat og fylte vinglassene til randen, så her var det virkelig ikke noe å klage på.
Og for de av dere som lurer på den Lasse Stefanz vinen, – den ene flasken ble åpnet og gikk med til middag sammen med gallerieieren, – vi ble alle enige om at innholdet var langt mer smakfullt enn etiketten! Den andre flasken tror jeg at jeg må spare til en spesiell anledning.