Jeg er et følelsesmenneske, ingenting slår det å oppleve noe så sterkt og inderlig at det nesten er uutholdelig.
De store følelsene som, kjærlighet, forelskelse, sorg, smerte, lidenskap og depresjon er evig tilbakevendende tema i kunst, litteratur og musikk, – selv blir jeg heller aldri ferdig med disse følelsene og stemningene.
Mine beste ideer til nye malerier kommer når jeg er midt oppe i en kaotisk virvelvind av slike følelser, for eksempel når jeg er så forelsket og betatt at jeg ikke greier å tenke på annet enn en spesiell person, eller når jeg opplever slik sorg at verden føles helt meningsløs.
Enkelte maleri, bøker, dikt og filmer har en slik effekt på meg at jeg aldri får nok av dem, de får meg til å føle noe så inderlig, sterkt og altoppslukende at omverdenen bare forsvinner. Jeg vender tilbake til dem igjen og igjen, og opplevelsene er like sterke ved hvert gjensyn. For meg handler det ofte om at jeg kjenner meg igjen i følelsene personene opplever, og med min innlevelsesevne så føles det som om det er jeg som opplever det hele.
Som barn elsket jeg boka og tv-serien om Anne fra Bjørkely. Anne er betatt av et dikt som heter The Lady of Shalott, noe som fører til at hun legger seg ned i en båt og driver nedover elva for å oppleve det samme som hovedpersonen i diktet. Utstyrt med langt mer følelser og innlevelse enn praktisk sans ender det hele med at båten synker.
Denne scenen ble umiddelbart et av de store høydepunktene i Anne fra Bjørkely for meg, og jeg endte på skolebiblioteket i jakt på hele diktet til Alfred Lord Tennyson. Ikke overraskende falt jeg like pladask som den godeste Anne må vite.
Da jeg senere oppdaget at The Lady of Shalott inspirerte mange kunstnere i sin samtid ble dette min favoritt-epoke i kunsthistorien, – noe det fremdeles er.
Hver gang jeg besøker Tate Britain galleriet i London går jeg derfor alltid først inn til rommet med bildene til prerafaelittene, jeg har mange favorittmalerier der, men favoritten er John William Waterhouse sitt The Lady of Shalott. Dette maleriet har så mange følelser i seg at jeg aldri blir ferdig med det. Her er det melankoli, sorg og kjærlighet alt i ett.
Jeg har forøvrig grått lenge og åpenlyst foran flere maleri i det rommet der.
Det er det samme med både bøker og film, – enkelte blir jeg aldri lei av. Jeg har noen favorittfilmer som jeg kan se om igjen og om igjen, og jeg blir like rørt av hver gang. Jeg føler så sterkt med hovedpersonene at deres tragedier og kamper blir mine, og jeg gråter like mye selv om jeg vet hva som skjer. Det hjelper ikke uansett hvor mange ganger jeg har sett den før.
Jeg har til og med grått av både Brødrene Løvehjerte og Hobbiten.
Jeg opplever det meste i livet sterkt og intens, og må innrømme at jeg synes det er vanskelig å forstå likegyldighet, – det er noe jeg ikke har opplevd mye av selv, jeg ser ikke verden på den måten.
Jeg er naturligvis fullstendig klar over at mange ikke føler like mye eller like sterkt som meg.
Men som kunstner har jeg likevel alltid et mål om å prøve å skape noe som kan gi enkelte andre en opplevelse, å skape noe et annet menneske kan kjenne seg igjen i, – slik at de får en sterk følelsesmessig opplevelse. Noe av det sterkeste jeg har opplevd er å se andre mennesker gråte når de ser på mine maleri, det rører meg like mye hver gang, noe større kompliment kan jeg vel egentlig ikke få som kunstner.
Kjærlighet er en sterk og veldig personlig følelse, men den er opplevd av alle. Samtidig som alle forhold er unike er de en kilde til næring og vekst som former dem som opplever den. Kjærlighet er den mest personlige av alle følelser, det er grunnen til at vi eksisterer, grunnen til at vi klamrer oss til livet.
Alle opplever vi og uttrykker kjærlighet forskjellig, alle forhold er unike, og alle elskende par skaper sin egen, – helt spesielle, – verden.
Men alle elskende har en ting til felles; motet til å tørre å elske.
Et forhold er en skjør forbindelse mellom to mennesker. Det er en reise med farer og problemer, men det finnes ingen annen sterkere form for magi i dette universet. Ikke en gang tiden kan bryte forbindelsene skapt av kjærlighet, – noe talløse vakre kjærlighetsdikt, maleri, skuespill og sanger kan bevise.
Bildet øverst i bloggen er mitt eget maleri; «Keep Me Safe», olje på lerret av Inga Dalsegg
