En kreativ skilpadde-oase!

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2018/08/Kunstens-fire-veier-scaled.jpg

Ideer.
Virkelig gode ideer.
Hvem ønsker seg ikke flere gode ideer? Jeg hadde absolutt ikke protestert på å få flere slike.

I går underviste jeg noen kunstelever, og fikk spørsmålet: – Hvor får du ideene dine fra?
Et spørsmål det ikke er så lett å svare på – jeg tror faktisk ikke det finnes et kort og enkelt svar for den saks skyld.

Av og til ser jeg for meg at ideer er magiske, og vanskelige å produsere. Det hender jeg tar meg selv i å forvente at ideene bare skal dukke opp – uten at jeg selv har gjort noe aktivt for å oppnå det. Det hender også at jeg blir frustrert når de gode ideene ikke kommer når jeg trenger dem som mest.
Av og til har jeg 2-3 blanke lerret og aner ikke hva jeg skal male på dem.
Andre ganger har jeg flere ideer enn lerret som er klare til å males på, og får nesten panikk på grunn av det.

Forskning viser at det å faktisk dyrke frem ideer er en prosess som vi kan øve oss på. Slik at vi blir bedre til å produsere flere (og forhåpentligvis bedre) ideer. Samtidig er det slik at gode ideer ofte bare kommer til oss, gjerne mens du gjør noe avslappende og tenker på noe helt annet. Slik som mens du er i dusjen, eller når du fremdeles er i halvsøvne tidlig om morgenen.

John Cleese har en teori om kreativitet som jeg virkelig har sansen for, – han sammenligner kreativitet med en skilpadde. Jeg vet det høres merkelig ut, men ingen kan vel nekte for at John Cleese har peiling på kreativitet.
Tanken hans er at den kreative delen av hjernen vår jobber sakte, så man må opprette en trygg plass for den. Kreativiteten er som en skilpadde som nervøst kikker ut av skallet for å se om omgivelsene er trygge før den tør å stikke hele hodet frem. Cleese anbefaler å skape et kreativt rom – en skilpadde-oase – blant galskapen i hverdagens stress og mas, der kreativiteten trygt kan dukke opp.
Det handler rett og slett om å sette av tid og rom der man ikke er tilgjengelig for omverdenen, og hvor man vet man ikke vil bli avbrutt og distrahert. Tid og rom til å bare fokusere på det å være skapende. Han har også stor tro på dette med å la underbevisstheten jobbe videre med saken. Hvis du står fast er det beste du kan gjøre å tenke på noe helt annet, eller å rett og slett sove på problemet. Sistnevnte er en metode jeg også bruker ofte. Det rare med å sove på det er at man ofte ser det hele fra en annen vinkel neste dag, og løsningen kan ofte være så tydelig at jeg knapt skjønner hva problemet var.
For min del er min favoritt skilpadde-oase hytta, der slipper jeg unna e-poster, telefoner, sosiale media, stress og mas, og kan gjøre meg fullstendig utilgjengelig. Men jeg har også en slik oase hjemme, da setter jeg av tid til en kveld der det bare er katten som har lov til å forstyrre meg. Jeg har faktisk takket nei til invitasjoner og sagt jeg ikke har anledning. Fordi jeg har planlagt en sårt tiltrengt alenekveld hjemme med et langt bad fulgt av en kveld i skuvsenga med pysj, skisseblokk og kattekos. Da er døra låst, mobilen på lydløs, TV-en av, mens jeg lader batteriene og legger til rette for at ideene skal tørre å stikke hodet frem slik at jeg får jobbet med dem.

Jeg har en god del venner og kolleger som jobber i forskjellige kreative bransjer. Både kunstnere, forfattere, designere og musikere for å nevne noen. En fellesnevner jeg har lagt merke til er mengden ideer. Ofte vidt forskjellige typer ideer som ikke bare har med jobben deres å gjøre.

Jeg leste et sted om viktigheten av å være villig til å produsere masse dårlige ideer. Forskning viser visstnok at folk som har mange ideer, slik som gründere, forfattere, kunstnere og musikere, mislykkes langt oftere enn de lykkes. Men de mislykkes langt sjeldnere enn de som ikke har noen ideer i det hele tatt.

En som spurte meg hvor jeg får alle ideene mine fra, fortalte meg at det tar ham minst en måned eller to med ren tenking og spekulering for å i det hele tatt få en ide.  Jeg spurte ham hvor mange dårlige ideer han hadde hver måned. Han tenkte seg om og svarte: – Ingen

Vel, jeg for min del får stadig ideer som jeg heldigvis ikke maler eller tegner. Jeg har nok blitt flinkere til å filtrere bort disse, for før var det ikke uvanlig at et maleri ble så dårlig at jeg bare malte over det hele og startet på nytt med noe helt annet.

Mine ideer til nye maleri kommer ikke alltid til meg bare som bilder, de kan like ofte dukke opp som en følelse eller en stemning. Så gjelder det å finne ut hvordan jeg kan vise den følelsen i et maleri eller en tegning – slik at andre kan forstå den.

I løpet av den kreative prosessen er det heller ikke uvanlig at jeg har høyst varierte følelser i forhold til det jeg jobber med. Jeg har nylig malt et maleri der to av mine venninner er med. Eva og Gunn Marit representerer henholdsvis musikk og litteratur i dette maleriet, mens jeg selv står for billedkunst. De to har blitt malt over og endret utallige ganger, bakgrunnen har hatt flere farger, og gitaren til Eva har blitt forbannet i hytt og pine (jeg har lovet meg selv å aldri male en gitar igjen). De har begge to fått en god del frustrasjons-meldinger fra meg underveis i prosessen. Noen dager mente jeg at hele prosjektet var mislykket og håpløst. Andre dager innså jeg at med noen små endringer så ville det bli bra. Nå er jeg heldigvis i mål og maleriet er ferdig innrammet.

Jeg har sett den kreative prosessen beskrevet i 6 stadier på en måte som fikk meg til å le gjenkjennende. Her er den fritt oversatt fra engelsk
1. Dette er genialt!
2. Dette er vanskelig
3. Dette er fullstendig mislykket
4. Jeg er fullstendig mislykket!
5. Dette blir nok bra likevel
6. Dette er genialt!

Hvis du trenger kreativ inspirasjon anbefaler jeg deg rett å slett å følge rådene til John Cleese – lag deg en skilpadde-oase!

 

Øverst foto av mitt maleri: Kunstens fire veier, oljemaleri på lerret, 47×33 cm.
Med meg selv øverst, Eva med gitaren sin til høyre, og Gunn Marit som skriver på en bok nederst.

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.