Som mange av dere vet sitter min katt Frøya pent i kurven sin både på sykkel og spark når vi to drar på jobb på Dalalåven Atelier. Frøya har beklaget seg noe i den senere tid, hun føler at ikke alle forstår at også hun har lange og harde arbeidsdager. For det er nemlig ikke bare bare å være en kunstnerkatt! Jobben er allsidig, – det holder ikke bare å male må dere tro.
Ved ankomst starter hun dagen med en rask inspeksjon av alle rom, denne ender foran matskåla. Der stiller hun seg opp og venter på at det lydige mennesket hennes fyller på med mat. Dette til tross for at frokost alltid er inntatt før vi drar av gårde, det er ikke relevant sier Frøya, det viktigste er nemlig at matskålene både hjemme og på jobb er fulle til en hver tid!
Etter å ha smakt litt på maten og sjekket at møblene fremdeles er komfortable for en strekk er det over på høydtrening. Takbjelkene må inspiseres og kontrolleres, noen må jo ta ansvar for Helse, Miljø og Sikkerhet for å unngå KATTastrofer. Først litt kvessing av klør oppover bjelkene før man tar sats og klatrer opp, – dette er for øvrig en flott måte å kombinere styrketrening med manikyr og pedikyr på. Anbefales på det sterkeste!
Når man først er der oppe i høyden er det bare å nyte livet og føle seg på topp, for ingenting er vel bedre enn å ha full oversikt over alt som skjer. Det er i tillegg takvindu på Dalalåven Atelier, – noe som er veldig fascinerende har jeg skjønt. Hva hun tenker på der hun sitter på en takbjelke og ser opp gjennom takvinduet er jeg noe usikker på, men hun ser alltid meget målrettet ut og har nok vyer om at ikke en gang taket kan stoppe henne på sin ferd oppover her i livet! Jeg som står der nede på gulvet føler meg innimellom noe kontrollert og overvåket når det av og til kommer en labb ovenfra og dasker til på øverste del av staffeliet mitt, – noen meter over gulvet. Dette kombineres gjerne med et mjau som jeg av og til tolker som ”Hva er det egentlig du holder på med i dag, dette kunne du ha gjort bedre!” Eller ”Du må ikke glemme meg helt fordi om du maler, se på meg av og til da!”
Oppmerksomhet er som kjent viktig for en hver katt med respekt for seg selv.
Nå er det slik at det er lett å komme seg opp takbjelkene, men det er langt verre å komme seg ned….
Dette løses ved repeterende gjennomtrengende såre mjau helt til mennesket legger fra seg penslene, drar frem en stol og stiller seg på denne med lett bøy i ryggen slik at pus kan hoppe elegant ned og lande på ryggen. Dette ritualet gjentas gjerne 3-4 ganger daglig. Utrolig hvor lett det er å dressere enkelte mennesker.
Utendørs er det også en del som må passes på må vite. Etter klatreturen(e) inntar Frøya gjerne sin faste post i vinduskarmen på nordveggen for å ha oversikt over alt av transport og varer som leveres på Coop Prix. Blikket er årvåkent, ørene beveger seg, og jeg er ganske sikker på at hun sjekker at alle leveranser kommer til rett dag og tid.
Vår nærmeste nabo Kompaniet Frisør blir også passet på, – Kunstnerkatten følger nøye med på hvem som går inn og ut, dagens hårtrender studeres nøye, samt kundenes før og etter tilstand.
Så må man svippe en snartur innom vinduskarmen på sørsiden. Der er rutinene i hovedsak å kontrollere fuglebestanden nøye. Hvor mange arter er å se, og hva driver de med i dag?
Det å ha oversikt over alt dette krever sin katt. Det er mye å tenke på og mye å huske på, spesielt siden hun sliter med å ta notater, poter og små taster på et tastatur er ikke så lett vet dere. Hver gang hun prøver å hjelpe til resulterer det erfaringsmessig mer i noe av typen adkghb fknlsdk<op<dkpæøvmskxxcd enn noe forståelig.
Så innimellom må man ha seg en liten pause, da er det bra man har en gammel skolepult som fungerer ypperlig som katteseng. Det viktigste er dog at den er plassert slik at man både kan holde øye med kunstneren i arbeid, inngangsdøra, og fuglene ut gjennom ene vinduet.
Det er lykke for en eldre pusefrøken det!
Når hun hører lyden av pensler som vaskes er hun dog alltid klar, – uansett hvor hun befinner seg. Når dette så følges av lys som slukkes og den raslende lyden av et nøkkelknippe rusler hun pent og pyntelig ut døra og hopper selv opp i kurven på sparken, for da er arbeidsdagen nemlig over for både kunstneren og kunstnerkatten.
